Baltic-Eriksen

Started produksjon av stasjonære bensinmotorer (såkalt "Hit n miss" - motorer) i 1910. De tidligste motorene hadde ikke serienummer, noe de først startet systematisk med rundt 1912. Motorene var et plagiat av en amerikansk motor kalt Waterloo Boy, produsert i delstaten Iowa. Rundt 1923 ble fabrikken saksøkt av innehaverne til patenten, noe som første til opphør i produksjonen av Nidaros samme år. Totalt leverte fabrikken rundt 2000 maskiner.

Nidaros-motoren

Motoren produsert ved Baltic-Eriksen var en horisontal 4-takt bensinmotor med åpen veivhus. Motoren arbeidet etter hit n miss-prinsippet. Dette innebar at turtall på motoren ikke var styrt av forgasseren, men heller i form av en setrifugalregulator påheng tannhjulsregisteret. Når vektene på regulatoren slang seg ut mot fjærbelastning, ville løfteren som opererte støtstaget til eksosventilen bli satt ut av drift. Dette gjorde også at tennapparratet på siden av sylinderen stoppet opp. Deretter ville motoren bare gå på fysisk treghet lagret i svinghulene til regulatoren trakk seg samme og motoren tente på nytt. Denne motoren hadde heller ingen løfter på innsugsventilen, som bare åpnet seg på vakuum. Farten og belastningen på motoren ble styrt i en kombinasjon av større eller mindre fjærbelastning på regulatoren sammen med justering av en nåleventil på forgasseren. De fleste motorene ble kjørt med batteri og spole (coil) i stedet for magnetdrift på tenningssystemet. Motorene kunne leveres på kjerre med hjul, slede eller med støpejernsbase.

Skisse av Nidaros forgasser.

Fabrikken kunne levere flere modeller. Alle motorene arbeidet etter samme prinsipp:

Ytelse	Ca. Vekt Kg	Turtall	Reimskive Diameter x Bredde	Pris i Kr.	Notat
2,5 HK	300	350	260 x 150	400,00
4 HK	425	350	320 x 150	600,00	4 toppbolter
6 HK	650	340	320 x 210	900,00
8 HK	850	325	370 x 210	1100,00
12 HK	1300	270	470 x 210	1600,00

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter