Hesselmanmotor

Fra MotorWiki
Revisjon per 26. sep. 2019 kl. 20:53 av Toro Andersen (diskusjon | bidrag) (Toro Andersen flyttet siden Hesselman til Hesselmanmotor: RIktig navn)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hesselmanmotoren er forbrenningsmotor, som er en hybrid mellom en Otto-motor og en dieselmotor med kompresjonsforhold i området 1:8 til 1:11, den første motoren bygget etter Hesselman-prinsippet ble introdusert i 1925. Motoren ble designet og konstruert av den svenske konstruktøren Jonas Hesselman. Motoren hadde primært sin "gullalder" i tyngere lastebiler og busser på 1920 og 1930 tallet.

Prinsipp

Hesselman-motoren er i grunnen en Otto-motor, med elektrisk tenning, som er konvertert for å gå på tyngre petroleumsprodukter, som parafin, lett fyringsolje, eller diesel. Drivstoffet sprøytes direkte inn i forbrenningskammeret ved hjelp av en innsprøytningpumpe, men på grunn av den lave kompresjonen, trenger drivstoffet hjelp til å tenne. Som på Otto-motoren benyttes en tennplugg. Hesselman-motoren startes ofte på bensin, og når den er blitt drifts-varm, bytter man til diesel, eller andre tyngre drivstoff. Innen motoren stoppes, reverseres prosessen, og drivstoffsystemet er klar til neste start.

Fordeler og bakdeler

Hesselman-motorens fordeler sammenlignet med dieselmotoren er; mindre dimensjoner, og av den grunn lavere vekt. Kunnskapen om metallurgi på 1920-tallet var begrenset i forhold til i dag, og derfor var dieselmotorene den gangen kraftig konstruert for å håndtere den høye kompresjonen og det høye forbrenningstrykket. Med tiden ble kunnskapen bedre, og tilgangen på bedre kvalitet på stålet økte, og dermed forsvant Hesselman-motorens fordeler.

Sammenlignet med Otto-motoren ligger fordelen i den lavere prisen på drivstoffet. Tyngre petroleumsprodukter er billigere en bensin, og dermed mer økonomisk for motoreieren. Flere testet foretatt på den tiden motoren var i bruk, indikerer at drivstofforbruket var lavere en for en sammenlignbar bensinmotor.

Bakdelene er først og fremst den lave kompresjonen, som fører til lavere arbeidstemperatur, og en ufullstendig forbrenning, og dermed en lav virkningsgrad. Den ufullstendige forbrenningen fører også til at tennpluggene soter, og omfattende røyk og sot.

Bruk

Hesselman-motorer ble i hovedsak bygget i Sverige, alle tre lastebilprodusentene benyttet seg av prinsippet. Scania-Vabis, Volvo, og Tidaholm benyttet Hesselman-motorer. Volvo bygget motorer frem til 1947, mens Scania erstattet alle Hesselman-motorer i 1936. I USA bygget Waukesha motorer basert på patenten til Hesselman.