OM 636: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 89: Linje 89:
|-
|-
|'''Variant'''|| I  
|'''Variant'''|| I  
|VI (636.914)|| VII || VI E (936.917)
(636.915)
|VI (636.916)|| VII || VI E  
(936.917)
|-  
|-  
|'''Vekt tørr'''|| 176 Kg  
|'''Vekt tørr'''|| 176 Kg  
||| 179 Kg || 175 Kg
||| 179 Kg || 175 Kg
|-
|-
| '''Byggeår'''|| 1949 -  
| '''Byggeår'''|| 05/1949 -  
|||
|||
| - 1990
| - 1990
|-
|-
|'''Ytelse'''||  36 Hk @ 3500 o/min  
|'''Ytelse'''||  36 Hk @ 3500 o/min  
||| 43  Hk@ 3500 o/min || 42 Hk @ 3300 o/min
|40 HK
| 43  Hk@ 3500 o/min || 42 Hk @ 3300 o/min
|-  
|-  
|'''Dreiemoment''' ||  96 Nm @  2000 o/min  
|'''Dreiemoment''' ||  96 Nm @  2000 o/min  
Linje 109: Linje 112:
|-
|-
|'''Slagvolum'''|| 1697 cm³  
|'''Slagvolum'''|| 1697 cm³  
||| colspan="2" style="text-align:center" | 1767 cm³  
| colspan="3" |1767 cm³
|-
|-
|'''Borring''' || 73,5 mm  
|'''Borring''' || 73,5 mm  
||| colspan="2" style="text-align:center" | 75 mm
| colspan="3" |75 mm
|-
|-
|'''Slag'''|| colspan="4" style="text-align:center" | 100  mm  
|'''Slag'''|| colspan="4" style="text-align:center" | 100  mm  
Linje 140: Linje 143:
|
|
|-
|-
|'''Klaring innsug'''||  0,20 mm - kald  
|'''Klaring innsug'''|| colspan="4" |  0,20 mm - kald  
|
|0,20 mm
|0,20 mm
|-
|-
|'''Klaring eksos'''||  0,15 mm - kald  
|'''Klaring eksos'''|| colspan="4" |  0,15 mm - kald  
|
|0,15 mm
|0,15 mm
|-
|-
|'''Tenningsrekkefølge'''|| colspan="4" | 1 - 3 - 4 - 2
|'''Tenningsrekkefølge'''|| colspan="4" | 1 - 3 - 4 - 2

Revisjonen fra 17. apr. 2019 kl. 07:38

Tilbake til oversikt over Mercedesmotorer

Mbstar.jpg

OM 636, prosjektet med designet av motoren ble ledet av en av Daimler-Benz legendariske ingeniører Ludwig Kraus.

OM636.jpg

OM 636

Fra instruksjonsboken til motoren:

Konstruksjon: MERCEDES-BENZ OM 636 er en ferskvannskjølt, firesylindret, firetaktsmotor med stående sylindre og DB-forkammerforbrenning.

Motorblokk: Motorblokken som er av støpejern har istøpte sylindre. På høyre side er innsprøytningpumpe med regulator og smøreoljefilter montert. På venstre side har man starteren, dynamoen, peilepinne og utluftningsrøret for veivhuset. De skråfortannede drivhjul for kamaksel og innsprøytningspumpe er montert på motorfronten og beskyttet av et deksel. Støtstang-kammeret som er plassert på høyre side, er også lukket med et deksel. Bunnpannen av lettmetall.

Topplokk: Topplokket som er fremstillet i ett stykke av legert støpejern er festet til motorblokken med sekskantskruer. En topp-pakning sørger for tetning mellom forbrenningsrom og kjølevann og mellom kjølevann og motor utside. Innsugnings- og ekshaustventilene løper i støpejernsføringer. Topplokket har et toppdeksel av lettmatall med påfyllingsstuss.

Veivaksel: Den smidde veivakselen som har herdete lagerflater, er opphengt i 3 glidelagre. Det midterste lageret er et passlager. Motvekter på veivskinkene utligner massekreftene som oppstår ved rotasjon og sørger for en avlastning av rammelagrene og en roligere motorgang. I motsatt ende av svinghjulet er det montert et tannhjul for drift av registeret, samt remskive.

Veivstang: Veivstangen som er smidd, er i den ene enden utformet som et to-delt glidelager. Veivlagerdekslet er festet til veivstangen med to passbolter og muttere. I den andre enden er ipresset en bronseforing for opplagring av stempelpinnen.

Stempel: Lettmetallstemplene har tre kompresjonsringer og to oljeskraperinger. Stempelpinnene er flytende lagret, og er sikret med to Seeger-ringer. Stempeltoppen har en fordypning.

Kamaksel: Kamakselen er lagret i motorblokken med tre lettmetallslagre. Den senkesmidde akselen har herdete lagerflater og kammer og er sikret mot aksiell forskyvning ved et trøstelager ved drivtannhjulet. Kamakselen drives av veivakselen via skråfortannede registerdrev. Det andre påskrudde tannhjul sørger for drift av innsprøytningspumpen og innsprøytningsforstilleren.

Ventiler: For hver sylinder er det en hengende innsugnings- og ekshaustventil. Ventilbevegelsen overføres fra den underliggende kamaksel via ventilstøssel, støtstenger og vippearmer.

Innsprøytningssystemet: På innsprøytningspumpen er det montert en matepumpe med handpumpe. Denne fører brennstoffet fra tanken gjennom et filter til innsprøytningspumpen. Fra innsprøytningspumpen føres brennstoffet gjennom like lange trykkledninger til de forskjellige innsprøytningsdyser (tappdyser), hvorfra det i fint forstøvet form sprøytes inn i forkammeret. En del av brennstoffet forbrenner i forkammeret. De utstrømmende varme gassene bevirker en trykkstigning og derved en mer fullkommen og ensartet forbrenning av diesel-luftblandingen i forbrenningsrommet. Overskuddsbrennstoffet fra dysene føres tilbake til tanken gjennom en samleledning.

En sentrifugal eller pneumatisk omdreiningsregulator som er påflenset innsprøytningspumpen avpasser brennstoffmengden til enhver tid. Den automatiske innsprøytningsforstiller som leveres på en del modeller, bevirker en forstilling av innsprøytningstidspunktet ved stigende omdreiningstall.

Smøreoljekretsløpet: Smøreoljen i bunnpannen føres gjennom en sil av en tannhjulspumpe som er montert i underkant av motorblokken, og som drives via et snekkehjul fra kamakselen. Pumpen fører oljen gjennom et spalt- eller silfilter til hovedledningen. Fra denne føres oljen gjennom mindre forgreningsrør til veivaksel- og kamaksellagrene. Gjennom boringer i veivakselen føres oljen frem til veivlagrene. Fra det første kamaksellageret stiger oljen sa gjennom en trykkledning pa utsiden av motoren inn i topplokket og videre til vippearmsbukkene. Gjennom de hule vippearmsakslene blir vippearmene, støtstengene og ventilene smurt. lnnsprøytningspumpen med sentrifugalregulator og kjølevannspumpen smøres separat. I spesielle tilfelle blir innsprøytningspumpen tilsluttet smøreoljekretsløpet. En overløpsventil i oljefilteret og en overtrykksventil i hovedledningen sikrer oljekretsløpet mot overbelastning. Sylinderflatene, stempelpinner, tannhjul og kammene smøres ved plaskesmøring. Ved hjelp av et manometer kan man til enhver tid kontrollere smøreoljetrykket.

Kjølevannskretsløpet: Kjølevannspumpen som drives over kilerem fra veivakselen suger avkjølt vann fra radiator eller varmeveksler og trykker det inn på motorblokken. Vannet føres her nedenfra og oppover, trenger gjennom kjølevannskanalene i topplokket og videre gjennom et rørbend til termostaten. Sa lenge motoren enna ikke har oppnadd korrekt driftstemperatur, er termostaten lukket og vannet føres gjennom en kortslutningsforbindelse direkte tilbake til kjølevannspumpen. Først når driftstemperaturen er nådd, har termostaten åpnet helt og vannet føres gjennom avkjølingsinnretningen.

Daimler-Benz
OM 636 Norsk snitt.jpg
Damler-Benz OM 636
1947 - 1993
Diesel
Motor OM 636
Variant I

(636.915)

VI (636.916) VII VI E

(936.917)

Vekt tørr 176 Kg 179 Kg 175 Kg
Byggeår 05/1949 - - 1990
Ytelse 36 Hk @ 3500 o/min 40 HK 43 Hk@ 3500 o/min 42 Hk @ 3300 o/min
Dreiemoment 96 Nm @ 2000 o/min 10,3 kgm @ 2000 o/min 98 Nm @ 2000 o/min
Innsprøytning Forkammer
Sylindre R4
Slagvolum 1697 cm³ 1767 cm³
Borring 73,5 mm 75 mm
Slag 100 mm
Kompresjon 19:1
Kjøling Vann
Innsug åpner - før ØD 19 før ØD
Innsug stenger - etter ND 54 etter ND
Eksos åpner - før ØD
Eksos stenger - etter ND
Klaring innsug 0,20 mm - kald
Klaring eksos 0,15 mm - kald
Tenningsrekkefølge 1 - 3 - 4 - 2
Dieselpumpe Bosch
Innsprøytning start 30 grader +-1 F.Ø.D
Dysespiss DNO SD 211 DNO SD 211 DNO SD 211
Dieselfilter
Oljefilter
Stempelhastighet m/s
Stempelprodusent Mahle
Startmotor Bosch EJD 1,8/12R82

Varianter

Variant Borring x slag
[mm]
Slagvolum
[cm3]
Kompresjon Effekt [kW / PS]
ved turtall [1/min]
Dreiemoment [Nm]
ved turtall [o/min]
maks turtall [o/min]
OM 636 I 73.5 x 100 1697 19.0 : 1 28 / 38 ved 3200 96 ved 2000
OM 636 VI 75 x 100 1767 29 / 40 ved 3200 101 ved 2000
OM 636 VII 32 / 43 bei 3500 98 ved 1500 3600

Bilder

DB OM 636 Kompressor.jpg
DB OM 636 Marine.jpg