Winton Gas Engine & Mfg. Co

Fra MotorWiki
Revisjon per 17. nov. 2017 kl. 20:55 av Toro Andersen (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Winton Gas Engine & Mfg. Co også kjent som Cleveland Diesel Engine (Cleveland Diesel Engine Division of General Motors Corp)

GM CDE 16-278A.jpg

Kjent som en ledende forskningsanstalt i forbindelse med utviklingen av dieselmotorer. Startet i november 1912 som Winton Gas Engine & Mfg. Co. i 2116 W. 106th St. Fabrikken ble grunnlagt av bilfabrikanten Alexsander Winton fra Cleveland. Til å begynne med produserte de bensinmotorer for båter designet av Winton, men inspirert av den hurtige utviklingen av dieselmotorer i Europa, begynte de å lage dieselmotorer i 1913. Fabrikken ble senere omdøpt til Winton Engine Works i 1916, og hadde på den tiden allerede utviklet flere dieselmotorer. Etter å ha sikkret seg kontrakt med marinen for produksjon av motorer, begynte de å se på tog, og etterhvert utviklet de motorer for lokomotiv.

I 1928 erstattet Geo. W. Codrington Winton som president og firmaet ble omdøpt til Winton Engine Corp. da General Motors kjøpte selskapet i 1930. I 1938 byttet de nok engang navn til Cleveland Diesel Engine Div. of General Motors Corp.

I løpet av 20-åra utviklet de en lett dieselmotor med større turtallsområde, som marinen i USA likte, og i 1939 sto det amerikanske regjeringen for 98% av omsettningen til firmaet. Nye utvidelser fant plass i 1941, og hade da over 5000 ansatte, og laget annslagsvis 70% av alle ubåtmotorene til den amerikanske marinen. Etter krigen falt antall ansatte til rundt 1000, men de bygget seg sakte opp gjen utover 50-tallet, og kjøpte da en fabrikk til for å utvide kapasiteten. Fabrikken lå i 2160 W. 106th St. and 8200 Clinton Rd. i Cleveland.

Utover 60-tallet minsket marinen interesse for dieselmotorer, mest på grunn av atomdrevne ubåter, og GM la ned fabrikken i Cleveland i 1962, og flyttet all produksjon til LaGrange i Illinois

Firmaet i dag er kjent som EMD