Mandals Motorfabrik: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Modeller: Rettet feil data.)
m (Erstatter siden med «Siden flyttet til https://mtdb.no/index.php/Mandals_Motorfabrik»)
Tagg: Erstattet
 
Linje 1: Linje 1:
'''Mandals Motorfabrik'''
Siden flyttet til https://mtdb.no/index.php/Mandals_Motorfabrik
'''Klemsdal og Søstrand'''
'''Mantek AS'''
 
'''Marna Motor AS'''
 
 
Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Historien skal ha det til at Ole Klemsdal, som da drev Sleipner i Fredrikstad, engang på høsten 1917 gikk og vandret rundt i Kristiansand, på utkikk etter en billig tomt, der han kunne bygge et serviceverksted for Sleipner. Han fant ikke noen tomt der, men ble fortalt at han burde reise til Mandal, for der var det billige tomter å få. Det endte med at han fikk kjøpt en tomt på Malmø i Mandal, som frem til da hadde tilhørt båtbygger Malmø. Oles sønn, Johan Klemsdal fikk til sutt ansvaret for serviceverkstedet, og de økonomiske realitetene var slik at de ikke kunne leve bare av å ha service på Sleipner, og han begynte å tegne en motor, som de skulle produsere selv. Og dermed ble det til produksjonen av motorer, som startet i 1923 under navnet Marna. Den første motoren var den etterhvert så berømte 3,5 HK, som det enda finnes eksemplarer av. Navnet på motorene kommer fra et lokalt navn for Mandalselva, Marna.
 
Marnamotoren ble etterhvert et ikon for hele øst- og sørlandskystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne farge og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Etter konkursen ble Mantek AS ble startet opp. Mantek produserte og solgte reservedeler til de fleste Marna-motorer. I 1994 endret firmaet navn til Marna Motor AS. I dag foregår produksjon og salg av reservedeler og en beskjeden produksjon av en 10-15 hestekrefters motor, MB 10 A.Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.
 
== Modeller ==
Hos Marna Motorfabrikk ble det først bare produsert bensinmotorer. I 1934 started de også produksjon av dieselmotorer, da de introduserte modellen ACRO.
 
=== Bensinmotorer: ===
'''Type A:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 3,5hk (boring: 95mm) eller 4,5 hk (boring:105mm). Begge versjonene hadde helstøpt topp og sylinder med tennmagnet og skråstilt manifold. Produksjonen startet for 4,5hk-modellen i 1925 og 3,5hk-modellen i 1932. Når de gikk ut av produksjon er heller usikkert.[[Fil:Marna B 6hk 15.jpg|miniatyr|Marna type B 1940-modell. Eier og foto: Jacob J. Håland, Tysvær.]]
'''Type B:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6hk. Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Den ble levert med påhengt koblingshus som gav motoren totalt fire motorfester. Den ble også levert med åpen kobling. Styring for propellstigning måtte monteres separat. Den kunne også leveres med trykksmøreapparat fra [http://semidiesel.no/Sm%C3%B8reapparater/bauer%20nielsen%20%5Bnorge%5D/galleri.html Bauer-Nilsen Haugesund]. Denne modellen ble produsert fra 1928 til 1950.
 
'''Type C:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-8hk (boring: 90mm). Modellen hadde sylinder og topp støpt separat og var utstyrt med tennmagnet. Produksjonen startet i 1925.
 
'''Type F:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 16-24hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet. Denne modellen ble mye brukt i mindre fiskebåter (Dory-båter). Denne modellen ble produsert fra 1939 til 1959.
 
'''Type FF:''' dette var en 4-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 24-32hk. Motoren var utstyrt med tennmagnet.
 
'''Type H:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4hk (Boring: 100mm) eller 5hk (Boring: 110mm). Denne modellen hadde sylinder og topp støpt separat med tennmagnet og vertikal manifold. Modellen ble levert med påhengt koblingshus uten egne festelabber. De fleste av disse motorene ble levert med vekesmøring men trykksmøreapparat var også tilgjengelig. Denne modellen ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type K1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 5 hk. Motoren hadde tennmagnet og ble produsert fra 1948 til 1951.
 
'''Type K:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 6-9 hk (Boring: 90mm) eller 8-11hk (Boring: 100mm). Begge versjonene hadde tennmagnet og ble produsert fra 1932 til 1960.
 
'''Type R1:''' dette var en 1-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 4-6hk (Boring: 90mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Hvorvidt den var reknet som 4hk eller 6hk var bestemt om den var levert med reduksjonsgir. De fleste var levert uten reduksjongir. Denne modellen ble produsert fra 1958 til 1970.
 
'''Type R2:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt, sideventilert bensinmotor på 8-12hk (Boring/slag: 90x100mm). Modellen var utstyrt med tennmagnet, sveivstart og ble levert med Zenith-forgasser. Senere ble en ny versjon av denne modellen introdusert: '''RG12'''. På denne versjonen ble sveivstart og tennmagnet byttet ut med dynastart og tenningssystem med batteri og spole. De fleste av disse motorene ble levert som type RG12 med reduksjonsgir og fast propell, og var dermed som 12hk å rekne. Basismodellen R2 ble produsert samtidig som lillebroren; 1958 til 1970. RG12 ble produsert fra 1969 til 1972.
 
'''Type S:''' dette var en 2-sylindret, 4-takt bensinmotor på 10-15 hk (Boring: 88,9mm). Denne modellen er også kalt Volvo Penta MB10A eller Marna MB10A. Basismodellen er levert uten reduksjonsgir og er reknet som 10 hk (15 hk med reduksjon). Fra Marna ble denne motoren levert med reverseringsgir og 2-bladet vribar propell. Denne modellen ble produsert f.o.m 1970.
 
'''Type T:''' dette var en oppgradert versjon av type S. Den har samme boring som type S men har lengre slaglengde og litt større brennkammer. Produksjonen av denne modellen startet i 2001.
 
=== Dieselmotorer: ===
'''Marna ACRO:''' dette var en av de første dieselmotorene som ble serieprodusert i Norge. Den var en 1-sylindret, 4-takt dieselmotor på 5-7hk med åpent vippetøy. Den ble anvendt både som båt- og stasjonærmotor. Den ble produsert fra 1934 til 1942.
 
'''M-serien:''' dette var en serie 4-takt dieselmotorer med 1 til 4 sylindre og boring-slag lik 105 x 125mm. Individuelle data på motorene var:
 
'''M1:''' 8-12hk, produsert fra 1958 til 1969
 
'''M2:''' 16-24hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M3:''' 24-32hk, produsert fra 1958 til 1974
 
'''M4:''' 48-58hk, produsert fra 1958 til 1974. Denne modellen ble også kalt '''M58T''' ettersom den yter 58 hk og ble levert med turbo. Denne motoren ble også levert som M42 på 42hk og uten turbo, produsert mellom 1972 og 1974.
 
'''Type L2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 16-18hk produsert mellom 1965 og 1972.
 
'''Type DV1:''' 1-sylindret, 4-taktmotor på 7-11hk produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type DV2:''' 2-sylindret, 4-taktmotor på 12-16 produsert mellom 1954 og 1957.
 
'''Type Y:''' dette var en 4-sylindret dieselmotor på 200hk, og er den største motoren som ble produsert hos Marna. Den ble bare produsert i en kort periode fra 1962 til 1963.
 
Data om motorer er hentet fra fabrikkens [http://marna.no/motorer/ hjemmeside]
 
{| class="wikitable"
|+Marna bensinmotorer
!Model
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Boring x Slag
!Volum
!Produksjonsår
|-
|Type A
|1
|3,5
|850
|95 x
|
|
|-
|Type A
|1
|4,5
|850
|105 x
|
|
|-
|Type B
|1
|
|
|
|
|1928 - 1950
|-
|Type C
|2
|
|
|
|
|
|}
{| class="wikitable"
!Model
!Sylindre
!Ytelse
!Turtall
!Boring x Slag
!Volum
!Produksjonsår
!Notater
|-
|DV1
|1
|11
|
|
|
|1954 - 1957
|
|-
|DV2
|2
|16
|
|
|
|1954 - 1957
|
|-
|L2
|2
|18
|
|
|
|1965 - 1972
|
|-
|M1
|1
|12
|
|
|
|1958 - 1969
|
|-
|M2
|2
|24
|
|
|
|1958 - 1974
|
|-
|M3
|3
|36
|
|
|
|1958 - 1974
|
|-
|M4
|4
|48
|
|
|
|1958 - 1974
|
|-
|M42
|4
|42
|
|
|
|1972 - 1974
|
|-
|M58T
|4
|58
|
|
|
|
|Turbo
|}
 
== Nøkkelpersoner ==
 
* [[Ole Fritjof Klemsdal]] (1923 - 2008) var sønn av fabrikkeier Johan Klemsdal (1897 - 1981) og husmor Borghild Flemming (1895-1975). Foruten eierskap i bedriften var han også engasjert i politikken som representant for Høyre i Vest-Agder.<ref>https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FRKL</ref>
* Ole Søstrand
[[Fil:1918_Mandals_Motorfabrik_stiftet.jpg|thumb|1918 Stiftelse av Mandals Motorfabrik]]
[[Fil:1933 DB Marna Ingen over.png|miniatyr|1933 - Marna - Ingen over, ingen ved siden. ]]
 
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
 
== Kilder ==
http://marna.no/motorer/
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
<references />

Nåværende revisjon fra 5. mar. 2019 kl. 19:47

Siden flyttet til https://mtdb.no/index.php/Mandals_Motorfabrik

Hentet fra «https://wiki.cdd.no/index.php?title=Mandals_Motorfabrik&oldid=10260»