Scania: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Kilder) |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 47: | Linje 47: | ||
*[[Norsk Automobilfabrik A/S]] | *[[Norsk Automobilfabrik A/S]] | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Wikipedia | * Wikipedia | ||
[[Scania motorliste|Liste over motorer fra Scania]] | [[Scania motorliste|Liste over motorer fra Scania]] | ||
[[ | [[Kategori:Svenske motorprodusenter]] |
Nåværende revisjon fra 13. okt. 2017 kl. 11:48
Scania AB | |||||
---|---|---|---|---|---|
Organisasjonsform | Aktiebolag | ||||
Etablert | 1911 | ||||
Morselskap | Volkswagen Group (46 %) MAN SE (13 %) | ||||
Hovedkontor | Södertälje | ||||
Bransje | Bilindustri | ||||
Produkt | Nyttekjøretøy Dieselmotorer | ||||
Styreleder | Andreas Renschler | ||||
Adm. dir. | Per Hallberg | ||||
Nettside | http://www.scania.no | ||||
Scania, frem til 1968 kjent som Scania-Vabis, er en svensk produsent av tunge nyttekjøretøy i form av lastebiler og busser, samt dieselmotorer for marin og stasjonær bruk. Selskapet har hovedkontor i Södertälje, men har produksjonssteder over store deler av verden, først og fremst i Europa og Sør-Amerika.
Historie
Selskapets historie kan spores tilbake til jernbanevognprodusenten Vabis (Vagnfabriks-Aktiebolaget i Södertelge) som ble grunnlagt i Södertelge i 1891 som et datterselskap av Surahammars Bruk, og sykkelprodusenten Maskinfabriks-aktiebolaget Scania som ble grunnlagt i Malmö i 1900. Begge selskapene hadde etter hvert prøvd seg på produksjon av biler, lastebiler og motorer med vekslende hell, og i 1910 ble det vedtatt å slå dem sammen. Den 1. januar 1911 fusjonerte selskapene, og det nye selskapet fikk navnet AB Scania-Vabis, og hovedkontoret ble etter hvert lokalisert til Södertälje, hvor de fortsatt holder til i dag. Selskapet fortsatte også å bruke Skånes heraldiske symbol skånegriffen som logo, selv om selskapet ikke lenger hørte hjemme der. Scania er det latinske navnet på landskapet Skåne.
Scania-Vabis ble etterhvert utviklet til en av verdens ledende lastebilprodusenter. De etablerte seg bl.a. i Sør-Amerika, hvor de har bygget lastebiler siden 1950-tallet.
15. februar 1968, i forbindelse med lanseringen av en ny serie med lastebiler, valgte Scania-Vabis å sløyfe siste del av navnet, og har siden da kun vært kjent som Scania, og halvannet år etter, 1. september 1969, fusjonerte selskapet med Saab, og industrikonsernet Saab-Scania ble etablert. På 1990-tallet ble Saabs personbildivisjon kjøpt opp av det amerikanske General Motors-konsernet, og produksjon av personbiler etablert som eget selskap under navnet Saab Automobile AB i Trollhättan. Dette var begynnelsen på splittelsen av Saab-Scanias forskjellige industrigrener. Scania ble igjen et selvstendig selskap i 1995.
I år 2000 kjøpte Volkswagen Group 17,7 % av Scania, og har senere kjøpt opp større andeler, også via det delvis eide datterselskapet MAN SE.
Lastebiler
Scania ble etterhvert et av de mer anerkjente lastebilmerkene, først og fremst gjennom sine V8-motorer på 14,2 liter. Den første kom i 1969, og kompletterte de andre motorene på 5,2, 7,8 og 11,0 liter. Lastebilmodellene fikk tallene 50, 80, 110 og 140. 14 stod for antall liter og 0 stod for en begynnelse på en serie som kom i 1968, da Scania-Vabis endret navn til Scania. I 1975 kom en ny serie med blant annet 141, som var en sterkere utgave av 140. Ytelsen på 14,2-literen var nå 375 hk. Men bilene var omtrent identiske med den gamle serien. I 1981 kom den nye delvis modulbaserte 2-serien, og versjonen med 14,2-literen ble kalt 142 og ble levert både med og uten intercooler. Motoren uten intercooler leverte 388 hk, mens den leverte drøye 420 hk med intercooler.
I 1988 kom 3-serien, og etterfølgeren av 142 ble naturlig nok da kalt 143. Serien var visuelt sett en facelift av 2-serien, men med luftfjæring i hele hytta og også en hytteutgave som het «Topline», ble den sett på som en stor forbedring. I 1991 kom en ny 14-trinns gearkasse som også ble utstyrt med Scanias egenproduserte retarder. Retarderen er en hydraulisk tilleggsbrems som er montert på gearkassa. Den yter en bremseeffekt på 680 hk, kjøles av motorens kjølevann og kan derfor holde igjen et tungt vogntog i lange nedstigninger uten at de ordinære bremsene benyttes. Scania 143 hadde ytelser tilsvarende en moderne lastebil, og 450-hesteren ble sett på som den mest pålitelige av modellene (grunnet mekanisk dieselpumpe). Med toppmodeller med sine henholdsvis 470 og 500 hk avhengig av årsmodell, blir disse bilene sett på som store klassikere.
4-serien, med 144 som toppmodell, ble levert fra 1997 til 2003. To modeller var tilgjengelig i perioden, og det var 460 hk og 530 hk. Den store nyheten på denne modellen var at det var hyttealternativer som ga full ståhøyde innvending i hytta, men fortsatt ble den ikke levert med flatt gulv. I 2002 kom 15,6-literen med henholdsvis 480 hk og 580 hk. I 2004 kom den nye R-serien, der V8 blir levert i flere motorvarianter, men alle med basis i 15,6-litersmotoren.
I 2010 kom det en ny generasjon av R-serien på 16,4-liters motor, med dreiemoment på 3500 Nm, V8 og 730 hestekrefter. Den blir kun produsert med Scanias egen OptiCruise girkasse.
Virksomhet
Virksomheten produserer lastebiler over 16 tonn, samt busser, marine- og industrimotorer. I 2005 stod lastebilene for 58 % av salget. Det ble i 2005 solgt nær 52 000 lastebiler og nesten 6 000 busser. De største markeder var Storbritannia, Brasil, Sverige og Tyskland. Markedsandelen for lastbiler over 16 tonn var 13 % i Vest-Europa og 26 % i Brasil. Bussene hadde 10 % markedsandel i Vest-Europa.
Globalisering
Hovedkontoret og utvikling er samlet i Södertälje. Her og i São Bernardo do Campo (Brasil) ligger de største samlefabrikkene. Delproduksjon er spredt på fabrikker flere steder, med blant annet girkasser i Södertälje (Sibbhult frem til 2008) og i Tucumán (Argentina). Aksler produseres blant annet i Falun, og andre deler i Oskarshamn og Luleå. I Nederland og Frankrike er det samlefabrikker for lastebiler, mens busskarosserier blir satt sammen i Słupsk i Polen og Lahtis i Finland. I tillegg produserer kinesiske Higer busskarosserier for Scania.
Se også
Kilder
- Wikipedia