Egersund mek verksted: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref> | Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.<ref>http://www.dalanefolke.museum.no/leksikon/roald</ref> | ||
[[Fil:Egersunds.jpg|miniatyr|Opplysninger fra 1918 ]] | |||
[[Fil: | |||
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | [[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]] | ||
[[Kategori:Norske motorprodusenter]] | [[Kategori:Norske motorprodusenter]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. jun. 2017 kl. 14:55
Innehaver av fabrikken var L. Roos og lokalene lå i Møllergaten 3, Mosbek. Foruten produksjon og reparasjon av motorer, drev de også agentur for Wagles kaikraner og Flekkefjords innhalingspill.
Roald-motoren
Motorproduksjonen startet opp i 1913. Ved Egersund Mek. Verksted ble det produsert både bensin- og råoljemotorer (glødehode). Som bensin ble de produsert som 2-taktsmotorer på 3-4HK. Disse var utstyrt med to stykk dryppoljeglass for smøring av sylinder og grease-kopper for hovedlager. Kjølevannspumpe var montert direkte på bunnramme bak sylinderen og drevet av eksenter på veivakselen. I tillegg hadde de en usedvanlig patent på innsuget: i stedet for en alminnelig manifold og forgasser var forgasseren montert direkte på veivhuset, uten flottørhus, på babord side. Sylinder og topp var støpt separat.
Som glødehodemotor ble produsert som 2-taktsmotorer på 4HK. Disse motorene var noe gammeldags i utforming, ettersom det at de anvendte en ekstern spyleluftskanal som var støpt i et eget stykke på styrbord side. Dette prinsippet var hovedsaklig utfaset fra motorproduksjonen i Skandinavia rundt 1910-15.
Selv om fiskerne i Egersund var tilfreds med motoren, ble aldri Roald en veldig stor salgssuksess. I 1922 var Roald-motoren montert i 10 av i alt 127 registrerte fiskefartøy i Egersund og omegn.[1]
