Paul Irgens: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:paul_irgens_motor.jpg|thumb]] | [[Fil:paul_irgens_motor.jpg|thumb]] | ||
Paul Henningsen Irgens (31. juli | Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Irgens er kjent for at han så tidlig som i 1880 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor . Irgens hadde ikke råd til å bygga bilen før på slutten av 1890-talet. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1880. Han benyttet selv denne båten i mange år. | ||
Automobil | Automobil | ||
I 1895 | I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte. | ||
Omnibuss | Omnibuss | ||
I 1899 bygde han | I 1899 bygde han en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift. | ||
At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann. | |||
I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk. | |||
Revisjonen fra 29. jul. 2015 kl. 01:23
Norges første motorkonstruktør.
Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Irgens er kjent for at han så tidlig som i 1880 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor . Irgens hadde ikke råd til å bygga bilen før på slutten av 1890-talet. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1880. Han benyttet selv denne båten i mange år.
Automobil I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.
Omnibuss I 1899 bygde han en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift.
At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann.
I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk.