Fra MMB til MTU
Den 21. desember 1965 fant et ekstraordinært aksjonærmøte i Maybach-Motorenbau sted. Raebel forklarte til aksjonærene at for å kunne overleve i den stadig tøffere konkurransen i fremtiden, bør selskapet ta sikte på å kombinere ytterligere motortyper for å intensivere samarbeidet med Daimler-Benz AG. Dette ville muliggjøre en ytterligere rasjonalisering av utviklingsarbeid, produksjon, salg og kundeservice og dermed oppnå bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet.
»Dette målet skal oppnås gjennom fusjonen av MM med Mercedes-Benz Motorenbau GmbH, Friedrichshafen-Manzell, som er heleid av DBAG, med Maybach-Motorenbau GmbH som overtakende selskap og Mercedes-Benz Motorenbau GmbH som overdragende selskap. Etter fusjonen vil selskapet hete 'Maybach Mercedes-Benz Motorenbau GmbH'. Planen er å øke aksjekapitalen til Maybach-Motorenbau GmbH fra 12 millioner DM med åtte til nominelle 20 millioner DM. De nye 8 millioner DM (naturalisering) skulle utelukkende overtas av DBAG. Så, som han hadde gjort da han slo seg sammen med Flick, hadde Raebel nok en gang i det stille forberedt en beslutning som var av avgjørende betydning for fremtiden til Maybach-motorkonstruksjonen.
Generalforsamlingen har nå instruert ham(Rabel) «å avklare alle detaljer som er nødvendige for gjennomføringen av den planlagte fusjonen». "Motorkonstruksjonen" skulle derfor innlemmes i et datterselskap av Daimler-Benz AG, men av flere grunner ville den fortsatt stå øverst i navnet til dette nye selskapet. Den 28. juni 1966 vedtok styret i DBAG tilsvarende vedtak om »sammenslåing mellom MM og MBM«. Sammenslåingen ble faktisk gjennomført i oktober 1966. Neste representantskap og aksjonærmøte skulle ta den endelige beslutningen.
Den 28. oktober 1966 ble det under ledelse av prof. Dr. Zahn holdt et ekstraordinært møte i representantskapet, som utelukkende omhandlet sammenslåingen av de to selskapene Maybach-Motorenbau og Mercedes-Benz Motorenbau. Zahn kunne opplyse at »alle medlemmer av representantskapet er enige og anbefaler dermed til generalforsamlingen, . . . ledelsen til å treffe alle nødvendige tiltak for riktig gjennomføring. Det gjorde generalforsamlingen enstemmig. Til slutt, den 28. oktober 1966, ble det kunngjort til forretningsforbindelser og pressen at etter flere år med utmerket samarbeid mellom Daimler-Benz AG og Maybach-Motorenbau GmbH innen konstruksjon av store motorer, «var det blitt avtalt sammenslåing av Mercedes-Benz Motorenbau GmbH-anlegget i Friedrichshafen-Manzell med Maybach-Motorenbau GmbH». For dette formål, aksjonærmøtet i Maybach-Motorenbau GmbH økte sin aksjekapital fra 12 til 20 millioner DM 28. oktober 1966. De nye aksjene ble kjøpt opp av Daimler-Benz AG i bytte mot bidraget fra Friedrichshafen-Manzell-anlegget, det forrige Mercedes-Benz Motorenbau GmbH, overtatt. I følge denne oppsummeringen fikk selskapet en produksjonsenhet firmanavnet »Maybach Mercedes-Benz Motorenbau GmbH«.
De to anleggene sysselsatte nå cirka 4500 personer. Ledergruppen besto av de tidligere administrerende direktørene i begge selskapene. Fra Maybachs motorkonstruksjonsside var disse Jean Raebel, Carl Böttner og Markus von Kienlin, som hadde kommet langt sammen siden 1945. De tidligere administrerende direktørene i Mercedes-Benz Motorenbau GmbH var Dr. Hans F. Schaefer og Ernst Künkele ble med i den nye ledelsen. Det nye selskapets program inkluderte høyhastighets dieselmotorer med individuelle ytelser på opptil 3 675 kW (5 000 hk) og girkasser utviklet for dem. På slutten av 1967, etter 38 års tjeneste i Maybach-Motorenbau, flyttet Jean Raebel fra ledelsen til representantskapet, hvor han ble nestleder.