A. Gulowsen

Gulowsen AS

Grunnlagt: 1889 Avviklet: 1933

Fabrikken ble startet i 1889 av Anders Gulowsen. Til å begynne med var det en import og maskinagentur, som importerte danske Alpha motorer til Norge.

I 1909 ble det bygd en stor motorfabrikk på Rodeløkka, nærmere bestemt Gøteborggata, hvor det blant annet ble produsert små Alpha-motorer på lisens, men også egenutviklede motorer og maskinutstyr. Gulowsen overtok i 1911 maskin- og verksteddelen av Sandberg & Simonsen. som blant annet hadde drevet med trykkeriutstyr.

Gulowsen produserte også motorer på lisens fra andre, blant annet flymotorer fra Renault. Flyet "Olav Tryggvesøn" som tilhører Norsk Teknisk Museum har en V8 bygget av Gulowsen i 1916.

Ingeniør Wilhelm Gulowsen (1874-1952) begynte ved fabrikken i 1897 etter endt ingeniørutdannelse i Oslo (OTS) og Tyskland. Wilhelm var Anders Gulowsens yngre bror. Det kan ha vært da Gulowsen ble motorfabrikk. W. Gulowsen hadde også sentrale verv i Mekaniske Verksteders Landsforbund og Norsk Arbeidsgiverforening.

Motorfabrikken hadde en stor brann i fyrkjelen i 1933, og brant ned til grunnen, og siden motorfabrikken ikke var spesielt lønnsom, kom dem ikke i gang igjen etter det. Bilforretningen Colberg Caspary overtok bygget og flyttet deler av sine verksteder fra lenger opp i Gøteborggata. Skofabrikken Amulet ble deretter hovedleietaker i bygget til den ble lagt ned i 1962.

Gulowsen startet et agentur og verksted på Vaterland, Gulowsens Motorverksted, for service og oppfølging av tidligere kunder og leveranser, og noe produksjon av maskindeler. Bygningene ble revet tidlig på 1970-tallet for å gi plass til nye Oslo Sentralstasjon og Postgirobygget.

Etableringen av den mindre Gulowsen i Tomtegata var en videreføring av selskapet med mindre produksjon, og mer vekt på agentur og serviceverksted for de maskinenen A.Gulowsen hadde produsert.

Ingeniør Wilhelm Gulowsen (1874 - 1952) gikk inn i sin eldre bror Anders Gulowsens bedrift i 1897, etter endt ingeniørutdannelse i Oslo (OTS) og Tyskland. Han ble etter hvert en kjent figur i næringens organisasjonsliv, med sentrale verv i Mekaniske Verksteders Landsforbund og Norsk Arbeidsgiverforening.

Grei

Produksjon av Grei startet i 1906, og det var en variant av danske Alpha som de solgte. Motoren ble populær, og solgte over 2000 stykker frem til 1915.

Grei motoren ble levert fra 4 til 360 Hk.