Maybach MD serie: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Flagg|Tyskland}}
{{Flagg|Tyskland}}
[[Fil:mm_logo.png|høyre|125px]]
[[Fil:mm_logo.png|høyre|125px]]
[[Fil:Maybach AZ snitt.jpg|thumb|Maybach AZ snitt]]
 
[[Fil:Maybach MD - Funktionsgruppen.png|alt=Designkarakteristikken til MD-motorer: Tunnelhus med rullelagerskiveveivaksel og glidelagergaffelråde.|miniatyr|Designkarakteristikken til MD-motorer: Tunnelhus med rullelagerskiveveivaksel og glidelagergaffelråde.]]


[[Maybach_motorliste|Liste over Maybach motorer]]
[[Maybach_motorliste|Liste over Maybach motorer]]


Et forsøk på å sammenfatte utviklingen av Maybach MD motorserien. (Senere kalt mtu Serie 538).
Et forsøk på å sammenfatte utviklingen av Maybach MD motorserien. (Senere kalt mtu Serie 538).
== Starten 1946 - 1949 ==
Ved utformingen av den nye motoren etter andre verdenskrig, eller mer presist: den nye motorserien, var tre hovedaspekter avgjørende:
— erfaringene med førkrigs dieselmotorer - GO/G,
— erfaringene med HL-motorene
— og kravene som måtte stilles til lokomotivmotorers levetid på grunn av oppnådde resultater i jernbanedrift med medium-speed lokomotiver i USA.
Tatt i betraktning at motorene designet på den tiden fortsatt ble produsert på begynnelsen av 1990-tallet, er det absolutt av interesse å ta hensyn til hensynene som førte til den ukonvensjonelle og vellykkede unnfangelsen av MD-motorene (senere: 538-serien).
Dieselmotorer i amerikanske lokomotiv var i all hovedsak medium-speed med turtall mellom 600 og 1000 o/min;  De var tilsvarende store og tunge. Maybach HL 337 / HL 338 testmotorer, som på sin side hadde turtall på 2400 o/min, kan betraktes som den andre ytterligheten. Selv om høye omdreiningstall fristet med tanke på motormassen og motordimensjonene, var Karl Maybach mer nøktern i sin vurdering av de tilhørende utviklingsvanskene, og det ble også lagt stor vekt på levetiden, eller driftstiden mellom store overhalinger.
Av disse grunner ble det besluttet å holde seg i turtallsområdet man benyttet i førkrigsmotorene, 1500 o/min. For å kunne oppnå den ønskede sylindereffekten på 74 kW (100 hk) med nødvendig reserve gitt den teknikkens stand på den tiden, ble boringen valgt til 185 mm, men slaglengden til GO/G-motorene ble beholdt på 200 mm. De slående designtrekkene til MD-motorene ble overtatt fra HL 230 og dens etterfølger fra Vernon, HL 295: tunnelhuset og rullelagerskivens veivaksel med en glidelagergaffel/innvendig koblingsstang.

Nåværende revisjon fra 6. apr. 2025 kl. 13:30

Tyskland

Mm logo.png
Designkarakteristikken til MD-motorer: Tunnelhus med rullelagerskiveveivaksel og glidelagergaffelråde.
Designkarakteristikken til MD-motorer: Tunnelhus med rullelagerskiveveivaksel og glidelagergaffelråde.

Liste over Maybach motorer

Et forsøk på å sammenfatte utviklingen av Maybach MD motorserien. (Senere kalt mtu Serie 538).

Starten 1946 - 1949

Ved utformingen av den nye motoren etter andre verdenskrig, eller mer presist: den nye motorserien, var tre hovedaspekter avgjørende:

— erfaringene med førkrigs dieselmotorer - GO/G,

— erfaringene med HL-motorene

— og kravene som måtte stilles til lokomotivmotorers levetid på grunn av oppnådde resultater i jernbanedrift med medium-speed lokomotiver i USA.

Tatt i betraktning at motorene designet på den tiden fortsatt ble produsert på begynnelsen av 1990-tallet, er det absolutt av interesse å ta hensyn til hensynene som førte til den ukonvensjonelle og vellykkede unnfangelsen av MD-motorene (senere: 538-serien).

Dieselmotorer i amerikanske lokomotiv var i all hovedsak medium-speed med turtall mellom 600 og 1000 o/min;  De var tilsvarende store og tunge. Maybach HL 337 / HL 338 testmotorer, som på sin side hadde turtall på 2400 o/min, kan betraktes som den andre ytterligheten. Selv om høye omdreiningstall fristet med tanke på motormassen og motordimensjonene, var Karl Maybach mer nøktern i sin vurdering av de tilhørende utviklingsvanskene, og det ble også lagt stor vekt på levetiden, eller driftstiden mellom store overhalinger.

Av disse grunner ble det besluttet å holde seg i turtallsområdet man benyttet i førkrigsmotorene, 1500 o/min. For å kunne oppnå den ønskede sylindereffekten på 74 kW (100 hk) med nødvendig reserve gitt den teknikkens stand på den tiden, ble boringen valgt til 185 mm, men slaglengden til GO/G-motorene ble beholdt på 200 mm. De slående designtrekkene til MD-motorene ble overtatt fra HL 230 og dens etterfølger fra Vernon, HL 295: tunnelhuset og rullelagerskivens veivaksel med en glidelagergaffel/innvendig koblingsstang.