Paul Irgens: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 54: | Linje 54: | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
* [https://nn.wikipedia.org/wiki/Paul_Irgens Wikipedia] | * [https://nn.wikipedia.org/wiki/Paul_Irgens Wikipedia] | ||
[[Kategori:Norske motorprodusenter]] |
Revisjonen fra 11. sep. 2017 kl. 17:45
Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter
Norges første motorkonstruktør.
Paul Henning Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Irgens er kjent for at han så tidlig som i 1890 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor. Motoren var sterkt inspirert av Karl Benz første motor. Irgens tok ut flere patenter på sin forgasserkonstruksjon, både i Norge, Sverige, England, Frankrike, USA, og Tyskland.
Irgens hadde ikke råd til å bygge bilen før på slutten av 1890-tallt. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1890. Han benyttet selv denne båten i mange år. Han leverte også en slik motor til en av lettbåtene til Polarskipet Fram.
Automobil I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.
Dampbussen Alpha
I 1899 bygde han en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift.
At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann.
I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk.
Den Første motoren
I JUBILEUMSBOK 1911-1936 fra Kongelig Norsk Motorbåtforening heter det:
År 1891 skal den første motorbåt ha vist sig på Kristianiafjorden. Motoren, en tocylindret petroleumsmotor, var fonarbeidet av en mekaniker Paul Irgens fra Kristiania, skriver . "Motorbåten" nr. 2 for l912. I Teknisk Ukeblad for 12 november 1891 skriver en innsender {overingeniør Roshouw i daværende Kristiania veivesen), som hadde vært med på prøvetur med båten bl. a. følgende: "Efter å ha foretatt flere turer med en liten "dampbåt" hvori hr. Irgens har innsatt en 2 hesters maskin, er vi kommet til den anskuelse at maskinen i alt vesentlig arbeider utmerket godt. Vi må derfor anbefale enhver, som vil anskaffe sig en sådan maskin om å gjøre sig bekjent med denne norske petroleunsmotor, innen man beslutter sig til å gå til utlandet efter den. Det er av hensyn til vår industri meget å ønske, at opfinneren må kunne få gå i gang med fabrikasjonen i stor målestokk, hvorved motoren vil kunne leveres billigst mulig. Det er især for mindre dampbåter, private lystbåter og lignende at disse maskiner egner sig, idet der ikke brukes nogen fyring og således heller Ikke medfører de for sådanne uundgåelige ulemper av røk. smuss o.s.v -- Litt lukt, som nu følger med, vil lettelig kunne fjernes ved en hensksmessig ventilasjon av maskinen, som forøvrig er lett å betjene"
Herr Irgens hadde uttatt patent på både forgasser og det elektriske induksjonstendapparat, og i de følgende år fomarbeldet han flere motorer både for petroleum, gasolin og bensin; men på grunn av manglende kapital måtte det hele snart innstilles.