Hovifoss bruk: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet ny side for manglende artikkel.)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Hovifoss Bruk ble anlgt noen kilometer nord for Fagernes. De produserte også møbler, viduer og dører. Fabrikken hadde eksistert i mange år før motorproduksjon ble startet i 1912.
Hovifoss Bruk ble anlgt noen kilometer nord for Fagernes. De produserte også møbler, viduer og dører. Fabrikken hadde eksistert i mange år før motorproduksjon ble startet i 1912. Støping av deler til motoren ble utført på Gjøvik.
 
== Vestheim-motoren ==
Motoren produsert ved '''Hovifoss Bruk''' var en 1-sylindret, 2-takt bensinmotor på 8 HK. Motoren var utstyrt med en lukket forgasser hvor luft ble sugd gjennom veivrommet før den passerte via forgasseren. Hastigheten på motoren be regulert med en kombinasjon av justering av nåleventil på forgasseren og reguleringshendel på slepering for tenningstidspunkt. Grunnet sleperingen hadde ikke motoren den typiske magneten, men i stedet batteri og coil. Slo man over tenningen forbi topp med lavt turtall kunne man kaste omm motoren uten å stoppe den først.
 
 
== Kilde ==
"Stasjonær- og Båtmotorer" s. 182 - Arnulf Jensen.
 
[[Norske motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
 
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Ufullstendig]]

Nåværende revisjon fra 5. jun. 2017 kl. 15:20

Hovifoss Bruk ble anlgt noen kilometer nord for Fagernes. De produserte også møbler, viduer og dører. Fabrikken hadde eksistert i mange år før motorproduksjon ble startet i 1912. Støping av deler til motoren ble utført på Gjøvik.

Vestheim-motoren

Motoren produsert ved Hovifoss Bruk var en 1-sylindret, 2-takt bensinmotor på 8 HK. Motoren var utstyrt med en lukket forgasser hvor luft ble sugd gjennom veivrommet før den passerte via forgasseren. Hastigheten på motoren be regulert med en kombinasjon av justering av nåleventil på forgasseren og reguleringshendel på slepering for tenningstidspunkt. Grunnet sleperingen hadde ikke motoren den typiske magneten, men i stedet batteri og coil. Slo man over tenningen forbi topp med lavt turtall kunne man kaste omm motoren uten å stoppe den først.


Kilde

"Stasjonær- og Båtmotorer" s. 182 - Arnulf Jensen.

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter