OM 138: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Fil:DB_OM_138_Side.jpg|thumb|Utstillingsmodell OM 138]] | [[Fil:DB_OM_138_Side.jpg|thumb|Utstillingsmodell OM 138]] | ||
Mercedes-Benz hadde en liten sensasjon som de viste frem i Februar 1936, på "International Automobile and Motorcycle Show" i Berlin; Personbilen 260 D (W 138), og med den kom dieselmotoren inn i personbilverden. | '''OM 138''' var den første personbildiesel på markedet. Mercedes-Benz hadde en liten sensasjon som de viste frem i Februar 1936, på "International Automobile and Motorcycle Show" i Berlin; Personbilen 260 D (W 138), og med den kom dieselmotoren inn i personbilverden. | ||
{| class="wikitable float-right" | {| class="wikitable float-right" | ||
Linje 54: | Linje 54: | ||
|} | |} | ||
I september 1933 sto det flere diselmotorer i testbenken i Unterturkheim. Det var en motor på 3,8 L, 6 sylindre og imponerende 82 Hk ved 2800 o/min. Så høyt turtall på en diselmotor var uvanlig den gangen. Motoren ble installert i et "Mannheim" chassi, og det gikk ikke helt etter planen. Vibrasjonene fra motoren var så alvorlige at rammen ikke tålte det. Planene for å vise frem en dieseldrevet personbil på Berlinmessen i 1934 ble skrinlagt. | |||
Ingeniørene fortsatte med vibrasjonsproblemet, for å finne en løsning, som de mente var nært forestående. Løsningen kom etterhvert, de laget en firesylindret motor med samme boring og slag som den med 6 sylindre, og etter litt diett innvendig døde vibrasjonene, og OM 138 var født. 45 Hk ved 3000 o/min. Motoren ble montert i et 230, og kjørbarheten tilfredstilte kravene til kommersiell bruk som de hadde satt seg. | |||
Det var en firetakts forkammermotor med fire sylindre. Motoren var utstyrt Bosch innsprøytning. og Den kom på markedet i 1936 og ble ikke erstattet før etter andre verdenskrig av OM 636. | |||
I Norge finnes det få overlevende eksemplarer av denne motoren. Den første bilen som hadde denne motoren var en Mercedes-Benz W 138, som opprinnelig hadde en 2.3 liters bensinmotor. Dette regnes som bestefaren til alle dieselbiler. | I Norge finnes det få overlevende eksemplarer av denne motoren. Den første bilen som hadde denne motoren var en Mercedes-Benz W 138, som opprinnelig hadde en 2.3 liters bensinmotor. Dette regnes som bestefaren til alle dieselbiler. | ||
== Teknikk == | == Teknikk == | ||
OM 138 er vannkjølt , med topp og blokk av støpejern. Veivakselen har tre rammelager, og veivstakene er laget av smidd stål. Forkammerene er av kuletypen, etter en type som [[Prosper L'Orange]] hadde eksperimentert med i noen år. Til å begynne med hadde ikke motoren glødeplugger, noe som kom først i 1938. | OM 138 er en enkel bygget motor, vannkjølt , med topp og blokk av støpejern. Veivakselen har tre rammelager, og veivstakene er laget av smidd stål. Forkammerene er av kuletypen, etter en type som [[Prosper L'Orange]] hadde eksperimentert med i noen år. Til å begynne med hadde ikke motoren glødeplugger, noe som kom først i 1938. | ||
Prinsippet med forkammer på diselmotorer hang med DBAG frem til 1999, da den siste motoren OM 606 kom av produksjonslinja. | Prinsippet med forkammer på diselmotorer hang med DBAG frem til 1999, da den siste motoren OM 606 kom av produksjonslinja. |
Revisjonen fra 19. sep. 2019 kl. 09:59
Tilbake til oversikt over Mercedesmotorer
OM 138
OM 138 var den første personbildiesel på markedet. Mercedes-Benz hadde en liten sensasjon som de viste frem i Februar 1936, på "International Automobile and Motorcycle Show" i Berlin; Personbilen 260 D (W 138), og med den kom dieselmotoren inn i personbilverden.
I september 1933 sto det flere diselmotorer i testbenken i Unterturkheim. Det var en motor på 3,8 L, 6 sylindre og imponerende 82 Hk ved 2800 o/min. Så høyt turtall på en diselmotor var uvanlig den gangen. Motoren ble installert i et "Mannheim" chassi, og det gikk ikke helt etter planen. Vibrasjonene fra motoren var så alvorlige at rammen ikke tålte det. Planene for å vise frem en dieseldrevet personbil på Berlinmessen i 1934 ble skrinlagt.
Ingeniørene fortsatte med vibrasjonsproblemet, for å finne en løsning, som de mente var nært forestående. Løsningen kom etterhvert, de laget en firesylindret motor med samme boring og slag som den med 6 sylindre, og etter litt diett innvendig døde vibrasjonene, og OM 138 var født. 45 Hk ved 3000 o/min. Motoren ble montert i et 230, og kjørbarheten tilfredstilte kravene til kommersiell bruk som de hadde satt seg.
Det var en firetakts forkammermotor med fire sylindre. Motoren var utstyrt Bosch innsprøytning. og Den kom på markedet i 1936 og ble ikke erstattet før etter andre verdenskrig av OM 636. I Norge finnes det få overlevende eksemplarer av denne motoren. Den første bilen som hadde denne motoren var en Mercedes-Benz W 138, som opprinnelig hadde en 2.3 liters bensinmotor. Dette regnes som bestefaren til alle dieselbiler.
Teknikk
OM 138 er en enkel bygget motor, vannkjølt , med topp og blokk av støpejern. Veivakselen har tre rammelager, og veivstakene er laget av smidd stål. Forkammerene er av kuletypen, etter en type som Prosper L'Orange hadde eksperimentert med i noen år. Til å begynne med hadde ikke motoren glødeplugger, noe som kom først i 1938.
Prinsippet med forkammer på diselmotorer hang med DBAG frem til 1999, da den siste motoren OM 606 kom av produksjonslinja.
Motoren er utstyrt med stempel av lettmetall og hengende ventiler. Dieselpumpen er drevet av et gear, og kamakselen er også geardrevet.