Norsk Maskinindustri AS: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
m (oppdatert)
mIngen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]


Firmaet var åpenbart et sammarbeide om støpegods til større Dieselmotorer og annet maskinutstyr.
Norsk Maskinindustri ble stiftet i 1917, som et forsøk på å danne et selskap som skulle utnytte fordelene ved industrielt samarbeide innen jernindustrien. Aksjekapitalen var i 1920 32 Millioner kroner.  


Norsk Maskinindustri ble stiftet i 1917, som et forsøk på å danne et selskap som skulle utnytte fordelene ved industrielt samarbeide innen jernindustrien. Aksjekapitalen var 32 Millioner kroner,.  
Tanken var å spesialisere medlemsbedriftene for å øke komkuransekraften. En av planene var å bygge 100 lokomotiv i året på Hamar.  


Innenfor paraplyen havnet Hamer Jernstøperi, Rosenberg mek. verksted, Thunes mek. verksted, Norsk Mekaniske Verksted i Oslo, Aadals Bruk, Kverner ovnstøberi, Nordvikens bruk, og de samarbeidet med andre verft, og da først of fremst Horten. 
Innenfor paraplyen havnet
* Thunes Mekaniske Verksted  


Tanken var at Thune skulle produsere maskiner til papirindustrien, samt diesel og damp-maskiner, og all spesialstøpegods som trengtes av deltagerene.   
* Hamer Jernstøperi, 
* Rosenberg mek. verksted 
* Norsk Mekaniske Verksted i Oslo 
* Aadals Brug 
* Kverner Ovnstøberi 
* Nordviken Bruk 
* Stavanger Electro Staalverk 
Tanken var at Thune skulle produsere maskiner til papirindustrien, samt diesel og damp-maskiner, og all spesial-støpegods som trengtes av deltagerene i konsortiet.   


Norsk Mekanisk verksted skulle betjene gruveindustrien med maskiner.   
Hamar Jernstøberi skulle produsere alle lokomotiv og jernbanemateriell. 
 
Norsk Mekanisk verksted skulle betjene gruveindustrien med maskiner og boreutstyr, samt kompressorer.   


Aadals bruk og Kverner Ovnstøberi skulle være spesialister i støpegods.   
Aadals bruk og Kverner Ovnstøberi skulle være spesialister i støpegods.   


Rosenberg Mek skulle bygge båter, og utstyre dem med motorer fra Thune.   
Rosenberg Mek skulle bygge båter og bygge nye slipper, og utstyre dem med motorer fra Thune.   
 
Nordviken Bruk skulle levere alt av trearbeide som trengtes, samt masseprodusere arbeiderboliger og bygninger som trengtes av fabrikkene.   
 
For på klare oppgavene trengtes en stor utvidelse og modernisering. I forbindelse med kontrakter som forsvarsdepartementet tildelte Norsk Maskinindustri, ble det gitt et lån på 800 000 kroner, som ble betalt tilbake med 10% på jobb. Norsk Maskinindustri trakk av 10% på alle fakturaer som ble sendt til staten. 


Nordvikens Bruk skulle levere at av treverk og trearbeide som trengtes.
Norsk Maskinindustri sammen med Per Kure og Norsk Elektrisk & Brown Boveri bydde på elektrifiseringen av jernbanen mellom Oslo og Drammen i 1919.  


Firmaet ble oppløst i 1927 etter at de opplevde en krise som førte til at de bukket under.   
Norsk Maskinindustri ble oppløst i 1927 etter at de opplevde en økonomisk krise som førte til at de bukket under.   


== Kilder ==
* Norges Bank
* Svensk Handelstidning
* Commerce report 1918
* The American Scandinavian Review
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
[[Kategori:Ufullstendig]]
[[Kategori:Ufullstendig]]
[[Kategori:Oslo]]
[[Kategori:Oslo]]

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2017 kl. 15:49

Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter

Norsk Maskinindustri ble stiftet i 1917, som et forsøk på å danne et selskap som skulle utnytte fordelene ved industrielt samarbeide innen jernindustrien. Aksjekapitalen var i 1920 32 Millioner kroner.

Tanken var å spesialisere medlemsbedriftene for å øke komkuransekraften. En av planene var å bygge 100 lokomotiv i året på Hamar.

Innenfor paraplyen havnet;

  • Thunes Mekaniske Verksted
  • Hamer Jernstøperi,
  • Rosenberg mek. verksted
  • Norsk Mekaniske Verksted i Oslo
  • Aadals Brug
  • Kverner Ovnstøberi
  • Nordviken Bruk
  • Stavanger Electro Staalverk

Tanken var at Thune skulle produsere maskiner til papirindustrien, samt diesel og damp-maskiner, og all spesial-støpegods som trengtes av deltagerene i konsortiet.

Hamar Jernstøberi skulle produsere alle lokomotiv og jernbanemateriell.

Norsk Mekanisk verksted skulle betjene gruveindustrien med maskiner og boreutstyr, samt kompressorer.

Aadals bruk og Kverner Ovnstøberi skulle være spesialister i støpegods.

Rosenberg Mek skulle bygge båter og bygge nye slipper, og utstyre dem med motorer fra Thune.

Nordviken Bruk skulle levere alt av trearbeide som trengtes, samt masseprodusere arbeiderboliger og bygninger som trengtes av fabrikkene.

For på klare oppgavene trengtes en stor utvidelse og modernisering. I forbindelse med kontrakter som forsvarsdepartementet tildelte Norsk Maskinindustri, ble det gitt et lån på 800 000 kroner, som ble betalt tilbake med 10% på jobb. Norsk Maskinindustri trakk av 10% på alle fakturaer som ble sendt til staten.

Norsk Maskinindustri sammen med Per Kure og Norsk Elektrisk & Brown Boveri bydde på elektrifiseringen av jernbanen mellom Oslo og Drammen i 1919.

Norsk Maskinindustri ble oppløst i 1927 etter at de opplevde en økonomisk krise som førte til at de bukket under.

Kilder

  • Norges Bank
  • Svensk Handelstidning
  • Commerce report 1918
  • The American Scandinavian Review