Paul Irgens: Forskjell mellom revisjoner

Fra MotorWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[Fil:paul_irgens_motor.jpg|thumb]]
[[Fil:paul_irgens_motor.jpg|thumb]]


Paul Henningsen Irgens (31. juli 1843–11. september 1923) var ein norsk mekanikar, oppfinnar og instrumentmakar. Han var født på ein gard i i Os i Østerdalen. Irgens er kjendt for at han så tidleg som i 1880 konstruerte og bygde ein forgassarmotor som han monterte i ein båt og for at han same året konstruerte ein automobil med forgassarmotor . I følgje  hadde ikkje Irgens råd til å bygga bilen før på slutten av 1890-talet. Derimot gjorde han ferdig motoren monterte han i ein båt i 1880. Han nytta sjølv denne båten i fleire år.
Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Irgens er kjent for at han så tidlig som i 1880 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor . Irgens hadde ikke råd til å bygga bilen før på slutten av 1890-talet. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1880. Han benyttet selv denne båten i mange år.


Automobil
Automobil
I 1895 flytta Irgens til Bergen, der han heldt fram med å konstruera sjølvkjørande vogner. Saman med slektningen sin, Jacob Irgens, konstruerte han ein bil med ein liggande einsylindra motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnlaus utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontant med ei forskyvbar friksjonsskive. Det finst eit bilete av Irgens i ein open bil utanfor vognfabrikken til Jakob Irgens frå 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.
I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.


Omnibuss
Omnibuss
I 1899 bygde han ein dampdriven «motoromnibuss» med framhjulsdrift. At Irgens nytta dampmaskin hang saman med at det forgassarmotorane på denne tida ikkje var kraftige nok til å driva eit så stort køyretøy. At vogna hadde framhjulsdrift tyder på at Irgens var ein framsynt mann. I fylgje ein reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerar, 16 - 18 av desse var sitteplassar . Farten var rundt 15 km/t og under ein prøvetur i Bergen gjekk bussen opp Musébakken i Bergen, som har ei stigning på 1/7, med 14 passasjerar ombord. Spilldamp vart ført rundt i bussen for å varma han opp om vinteren. Dette må difor ha vore ein av dei fyrste cupévarmar. Bussen vart seld til Trondhjems omnibusselskab, men planane om å setta han i trafikk møtte mange byråkratiske hindringar og det er ikkje kjent at han vart sett i regulær rutetrafikk.
I 1899 bygde han en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift.  
 
At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann.  
 
I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk.





Revisjonen fra 29. jul. 2015 kl. 01:23

Norges første motorkonstruktør.

Paul irgens motor.jpg

Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 – død 11. september 1923) var en norsk mekaniker, oppfinner og instrumentmaker. Han var født på en gård i Os i Østerdalen. Irgens er kjent for at han så tidlig som i 1880 konstruerte og bygde en forgassermotor som han monterte i en båt og for at han same året konstruerte en automobil med forgassermotor . Irgens hadde ikke råd til å bygga bilen før på slutten av 1890-talet. Derimot gjorde han ferdig motoren, og monterte han i en båt i 1880. Han benyttet selv denne båten i mange år.

Automobil I 1895 flyttet Irgens til Bergen, der han fortsatte å konstruere selvgående vogner. Sammen med en av sine slektninger, Jacob Irgens, konstruerte han en bil med en liggende ensylindret motor. Bilen hadde kraftoverføring med trinnløs utveksling, ved at svinghjulet på motoren hadde kontakt med en forskyvbar friksjonsskive. Det eksisterer et bilde av Irgens i en åpen bil utenfor vognfabrikken til Jakob Irgens fra 1898 , men det er uklart om dette er bilen han konstruerte.

Omnibuss I 1899 bygde han en dampdreven «motoromnibuss» med forhjuldrift.

At Irgens benyttet dampmaskin hang sammen med at det bensinmotorene på denne tiden ikke var kraftige nok til å drive et så stort kjøretøy. At bussen hadde forhjulsdrift tyder på at Irgens var en framsynt mann.

I følge en reportasje i Bergens tidende den 28/9-1899 hadde bussen plass til 20 passasjerer, 16 - 18 av disse var sitteplasser . Farten var rundt 15 km/t og under en prøvetur i Bergen kjørte bussen opp Musébakken i Bergen, som har en stigning på 1/7, med 14 passasjerer ombord. Spilldamp ble ledet rundt i bussen, på samme måte som kjølevann fra motoren ledes rundt i dagens busser, noe gir varme om vinteren. Noen påstår at dette er en av de første kupévarmerne. Bussen ble solgt til Trondhjems omnibusselskab, men planene om å sette den i trafikk møtte mange byråkratiske hindringer og det er ikke kjent om den noen gang ble satt i regulær rutetrafikk.


Kilde