Forskjell mellom versjoner av «Wichmann»

Fra MotorWiki
Hopp til: navigasjon, søk
m (Produksjonsvolum: Endret info.)
m (Erstatter siden med «Siden er flyttet til https://mtdb.no/index.php/Wichmann»)
Linje 1: Linje 1:
M. Haldorsen & Søn Motorfabrik (1903 til 1936)
+
Siden er flyttet til https://mtdb.no/index.php/Wichmann
 
 
M. Haldorsen & Sønner Motorfabrik (1936 til 1950)
 
 
 
Wichmann Motorfabrikk AL (1950 til 1962)
 
 
 
Wichmann Motorfabrikk AS (1962 til 1978)
 
 
 
AS Wichmann (1978 til 1986)
 
 
 
Wärtsilä Wichmann Diesel AS (1986 til 1992)
 
 
 
Wärtsilä Norway (1992 - )[[Fil:Wichmann 1903 logo.jpg|miniatyr|Wichmann logo brukt siden 1903]]
 
     
 
En av Norges mest kjente og tradisjonsrike motorfabrikker gikk konkurs i 1978. Da hadde de produsert motorer i familiebedriften på Rubbestadneset siden en forsiktig start i 1903. Familiebedriften skulle  utvikle seg til å bli en hjørnesteinsbedrift i Sunnhordland. Bedriften representerer et viktig stykke norsk industrihistorie og navnet Wichmann ble et begrep innen båtmotorer.     
 
 
 
Men etter en nesten eventyrlig vekst og en sterk rekke med motorer etter andre verdenskrig, gikk Wichmann Motorfabrikk over ende i 1978.     
 
 
 
Fabrikkvirksomheten på Rubbestadneset, Bømlo i Hordaland, startet for ca. 135 år siden. Da bygde Martines Haldorsen opp en liten vognhjulsfabrikk og smie. Hans eldste sønn Haldor Andreas ble tidlig motorinteressert, han var født 1883, og fikk i oppdrag av faren å føre tilsyn med en 6 HK motor som vognhjulfabrikken hadde anskaffet i 1902. Det hevdes at Haldor rodde mye i oppveksten. Så hans motorinteresse og eget transportbehov resulterte i et sterkt ønsket om å lage en egen motor. 
 
 
 
Fra 1902 til 1903 hadde Haldor bygget  sin første selvkonstruerte motor, som ble montert i båt. Motoren på tre hestekrefter led av barnesykdommer, men etter hvert gikk motoren som en klokke. Faren så mulighetene i sønnens motorinteresse og sammen startet de «M. Haldorsen & Søn Motorfabrik», som i 1908 ble registrert som motorprodusent. Men faren ønsket fortsatt at hovedarbeidet på fabrikken skulle være produksjon av kjerrehjul. 
 
 
 
Etter hvert som folk fikk kjennskap til motorene fra smia, økte ordrene av Wichmann-motorer, som ble motorenes fellesnavn. Wichmann var et gammelt familienavn i Haldorsen-slekten. Haldor så framtidsmulighetene innen motorproduksjon. Han fikk arbeiderne med seg, trosset faren, og omgjorde den kombinerte motor/hjulfabrikken til motorfabrikk med rask vekst. Fra å være hobbyen til en 19-åring, utviklet dette seg til å bli en stor motorprodusent. 
 
 
 
Wichmann-motoren fikk raskt tillit blant brukerne for å være driftssikker og enkel å vedlikeholde. Mye av suksessen lå i kvaliteten, men også beliggenheten til Rubbestadneset i forhold til markedet av fiske- og transportbåter var viktig. I tillegg var yrkesbåtene i en omlegging fra segl til motor. En telling i 1906 viste at Norge hadde i alt 4.600 dekkede fiskefartøy, av disse hadde 14 % motor. Under skreifisket samme år deltok 14.730 båter, av disse hadde bare 3 % motor. Interessen for en driftssikker motor var sterkt økende. 15 år senere var hele 88 % av 11.459 merkepliktige fiskefarkoster utstyrt med motor. Motoriseringen av fiskeflåten økte sikkerheten og effektiviteten til fiskerne. 
 
 
 
I 1936 trakk faren seg ut av bedriften som nå fikk navnet M. Haldorsen & Sønner Motorfabrik, da de to andre sønnene, Benjamin og Lars, tok over farens del i bedriften. Ved midten av århundret ble bedriften omorganisert til andelslag, Wichmann Motorfabrikk AL, med Haldor selv som direktør. 1962 ble selskapet et familieeid aksjeselskap under navnet Wichmann Motorfabrikk A/S fram til konkursen i1978. 
 
 
 
==== Suksessrike motorer ====
 
Motorfabrikken Wichmann endret seg veldig disse 75 årene. Fra starten med en 3 HK motor utvidet bedriften produktrekken til slutt å omfatte komplette fremdriftsmotorer for skip i klassen middelhastighets motorer, bestående av motor, gir og propellsystemer i tillegg til servicevirksomhet. Etter andre verdenskrig fremstilte også bedriften egenproduserte fjernstyringsanlegg. Fabrikken produserte faktisk verdens første hydraulisk opererte vripropeller så tidlig som 1928. Denne pakkeløsningen, med totalansvaret for hele fremdriften av et skip med driftssikre motorer, garantiansvar og oppfølging, gav bedriften store konkurransefordeler på det norske markedet og Nordsjømarkedet. 
 
 
 
Bare i årene 1903-1958 produserte motorfabrikken 3.435 båtmotorer i effektområdet 2-400 HK. Den første dieselmotoren ble levert i 1937. Etter krigen lanserte bedriften AC-motoren, som ble en stor suksess og dannet grunnlaget for tyve nye år med videre ekspansjon og nyutvikling. AC-motoren var en diesel-rekkemotor med en effekt på 200- 1.350 HK og ble i alt produsert i et antall av 588. 
 
 
 
DC-motoren kom på markedet i begynnelse på 60-tallet. Denne motoren var en mer hurtiggående motor på 150 til 600 HK. Motoren ble kun produsert i et antall av 210 i perioden 1961-1975. Wichmanns storsuksess og nye hovedprodukt, AX-motoren, fikk raskt ry på seg å være en av verdens beste motorer i sin størrelse. Fram til og med 1979 hadde bedriften levert 376 AX-motorer fra 1.200 til 4.000 HK. 
 
 
 
Ved konkursen i 1978 befant en nyutviklet motor, WX-motoren, seg på prototype-/utprøvingsstadiet. Tester gjort av motoren viste at motoren var blant verden beste totaktsmotorer i sin størrelsesorden. 
 
 
 
==== Motkonjunkturpolitikk og konkurs ====
 
Familiebedriften gikk konkurs i 1978 og årsakene må tillegges flere forhold. Ledelsens storsatsing innen driftsmidler, utvikling av WX- motoren og ønske om å erobre verdensmarkedet innen deres motorstørrelse, tappet bedriften for kapital. Familiefabrikken var i kontinuerlig vekst fra starten i 1903 og fram til sitt maksimum, med over 500 ansatte rett før konkursen. Ekspansjonen hadde ført til at motorfabrikken var tynget av stor gjeld da problemene for bedriften meldte seg siste halvdel av 1970-årene. Ved konkursen hadde Wichmann Motorfabrikk en gjeld på over 150 millioner kroner, der hovedparten var gjeld til statlige låneinstitusjoner. Av gjelden kunne bare noe dekkes ved verdier i selskapet og midler bedriften hadde utestående. 
 
 
 
I ettertid viste det seg at bedriften ekspanderte på et skjebnesvangert tidspunkt. På samme tidspunkt som motorfabrikken intensiverte i sin storsatsing opplevde internasjonal økonomi et kraftig tilbakefall, etter nærmere konstant vekst siden andre verdenskrig. Den internasjonale konjunkturnedgangen på 1970-tallet førte til krise innen verftsnæringen og færre motorordrer. I tillegg forsterket en omfattende omstrukturering innen det internasjonale motormarkedet Wichmann Motorfabrikks problemer. Små og mellomstore motorprodusenter klarte ikke lenger å være konkurransedyktige på et marked med en sterkere global profil, i motsetning til store fabrikker med store produksjonsserier og mindre enhetskostnader. Nye aktører fra land med lave produksjonskostnader inntok verdensmarkedet, slik som Japan, Korea og Polen. Pris ble mer og mer avgjørende for salg av motorer, i disfavør for motorene til Wichmann Motorfabrikk. Bedriften var konkurransedyktig på alt unntatt pris. For Wichmann Motorfabrikk forverret situasjonen seg ved at lønningene i Norge skjøt i været fra begynnelsen av 1970-tallet. Wichmann Motorfabrikk, som var liten i internasjonal sammenheng, ble presset av ytre faktorer. Samtidig hadde bedriften problemer med å ivareta sine økende gjeldsforpliktelser. 
 
 
 
Tross markedsproblemer og økende gjeld, forsøkte bedriften å ekspandere seg ut av problemene. Motorfabrikken ble godt hjulpet av regjeringens mottiltak overfor konjunkturnedgangen. Den kostbare motkonjunkturpolitikken ble finansiert av Norges nye oljeinntekter. Med motkonjunkturpolitikken forsøkte staten å overbygge den internasjonale konjunkturnedgangen, blant annet med velvillig økonomisk støtte til industrien. I dette miljøet ekspanderte Wichmann Motorfabrikk på det kraftigste, med lånte statlige midler. Ledelsen benyttet seg av støttepolitikken til å finansiere sine utbyggings- og utviklingsprosjekter. Samtidig unngikk man å iverksette upopulære kostnadsbesparende tiltak og nødvendig omstilling. 
 
 
 
Da det viste seg at nedgangen ble langvarig, og motkonjunkturpolitikken for kostbar for regjeringen, ble industripolitikken endret. Regjeringen varslet i 1977 at motkonjunkturpolitikkens støtte og reguleringer skulle fjernes, til fordel for markedskreftene. Avviklingen av motkonjunkturpolitikken, og innføringen av en ny mer restriktiv industripolitikk, forhindret støtte på samme grunnlag som før. Dette resulterte i at staten snørte igjen pengesekken. Wichmann Motorfabrikk ble umiddelbart tvunget til konkurs. 
 
 
 
==== A/S Wichmann, en ny statlig løsning ====
 
Måneder fulgte med forhandlinger om levedyktige løsninger for bedriften både med hovedkonkurrenten Bergen Mekaniske Verksteder (BMV) og tyske MaK helt opp til ministernivå. Men da BMV trakk seg, og MaK ble uaktuelt, ble det etter hvert nye offentlige midler som reddet fabrikken på Rubbestadneset. 
 
 
 
Under den statlige behandlingen av konkursen ble myndighetene nødt til å ta distriktspolitiske og sosialøkonomisk hensyn. Hjørnesteinsbedriften Wichmann Motorfabrikk hadde, gjennom sin eventyrlige utvikling, vokst seg så viktig for Sunnhordland-regionen at staten ble nødt til å finne en drivverdig løsning. Dette, sammen med ønsket om å bevare den norske motorindustrien, var retningsgivende for at myndighetene gjennom Industrifondet konstruerte en statskontrollert løsning for motorfabrikken. Dermed ble A/S Wichmann opprettet på restene av Wichmann Motorfabrikk. Staten fikk innflytelse i den nye flereide bedriften gjennom å finansiere aksjepostene til Horten Verft A/S og A/S Kongsberg Våpenfabrikk og Industrifondet. I tillegg styrket staten sin posisjon i motorfabrikken gjennom lån og økonomiske garantier. Andre investorer var en gruppe brukere, Bømlo kommune og Kværner-gruppen. Tiltaket reddet driften på Rubbestadneset. Samtidig fikk staten nå mer kontroll over millionbeløpene myndighetene krediterte for. 
 
 
 
A/S Wichmann fikk en optimistisk start i 1979. Ordreboken var ved starten full, med blant annet leveransene til tre kystvaktskip. Allikevel var motormarkedet fortsatt svakt, og bedriften slet med å få inn nye ordrer. Det svake motormarkedet fortsatte utover 1980- tallet. Bedriften kompenserte til en viss grad for ordretapet innen fiske- og fraktefartøyer, med leveranser til offshoreindustrien, og motorleveranser til forsyningsskip, spesialskip, kjemikalietankere, gasstankere og taubåter. 
 
 
 
Industridepartementets løsning, med å tillegge hovedansvaret for driften på Rubbestadneset til Horten Verft, gav ikke de resultatene som var forventet. Wichmann fikk lite igjen for denne konserntilknytningen i form av flere ordre, produksjonssamarbeid eller økt markedsføring. Etter kun få år var Wichmann igjen i økonomiske problemer. Da ble Industrifondets aksjepost vederlagsfritt overført Horten Verft. Dermed framsto motorfabrikken som et datterselskap av Horten Verft. Samtidig fraskrev myndighetene sitt direkte eieransvar i motorfabrikken. Verftet, nå med 62 % aksjemajoritet, fikk innvilget økonomiske gjenytelser fra staten for ansvaret. Hovedaksjonæren, som av staten ble satt til å hjelpe Wichmann, gikk konkurs rett etterpå. Dette sammen med et økende underskudd tvang Wichmann til å søke etter ny hjelp. 
 
 
 
==== Wärtsilä Norway A/S ====
 
Wichmanns vei inn i det finskeide globale Wärtsilä-konsernet er interessant av flere grunner. Igjen ble det ført forhandlinger med BMV uten resultat. Et løsningsforslag av eiere bestående av en lokal støttegruppe, kalt Bømlo-gruppen, og aksjemajoritet til Wärtsilä ble etter hvert favorisert både av styret, fagforeningen, og myndighetene. Gjennom denne prosessen endret staten synet på nye eiere overfor Wichmann. 
 
 
 
Driften på Rubbestadneset hadde etter hvert påført de offentlige låneinstitusjoner så store tap at myndigheten så fordelen av utenlandsk kapital. Da det flernasjonale Wärtsilä-konsernet og Bømlo- gruppen presenterte et framtidsrettet tilbud, uten offentlig støtte og med aksjemajoritet til industribedriften, var staten nærmest nødt til å godkjenne kjøpet. BMVs løsning krevde statlige midler og full gjeldsanering i selskapet. Wärtsilä/Bømlo-gruppens tilbud ivaretok deler av tidligere statlige lån i Wichmann og var privatfinansiert. 
 
 
 
Opprettelsen av den gang Wärtsilä Wichmann Diesel A/S gav et skikkelig løft hos motorfabrikken. Bedriftens tilknytning til det kapitalsterke Wärtsilä, og innpasset på konsernets globale marked, førte etter hvert til at den tradisjonsrike fabrikken avviklet motorproduksjonen og fant sin lønnsomme nisje. Ved å satse på service, produksjon av reservedeler, gir og propellsystemer trakk bedriften seg ut av motormarkedet. Løsningen for Wichmann kan i ettertid karakteriseres som et lykketreff. Bedriften har siden opprettelsen i 1986, og fram til i dag, hatt stor omsetningsøkning og gode resultater. Virksomheten ved Rubbestadneset er nå inne i en ny storhetstid. 
 
 
 
Organisasjonsendringer har ført til flere navneskifter. Bedriften heter i dag Wärtsilä Norway A/S. Men bedriften er stadig i utvikling, også på eiersiden. John Crane-Lips, som eies av Smiths Group, kjøpte i oktober 2000 ut propeller- og fjernstyringsvirksomheten på Rubbestadneset. Oppkjøpet var en del av en strategisk allianse mellom John Crane-Lips og Wärtsilä, og en videreføring av konseptet ”Total Ship Supplier”. Nå er det imidlertid startet samtaler om å selge hele John Crane-Lips til Wärtsilä. Dermed vil trolig all virksomhet på Rubbestadneset bli samlet under en eier, Wärtsilä-konsernet.      
 
 
 
I 1906 produserte de 12 motorer med en samlet effekt på 100 HK.                         
 
 
 
'''Wichmann Diesel, Inc'''           
 
 
 
I 1978 flyttet Haldor A. Haldorsen til Louisiana sammen med familien for å bli president i det nyopprettede Wichmann Diesel, Inc. Med på lasset fulgte Tormod H. Hansen som servicesjef. J.B. Gremillion ble ansatt som vice president, John R. Jenkins som salgssjef og Edwin A. Schmitz som prosjektleder. Patricia A. Thompson ble ansatt som kontorleder. Lokalet lå i et sliten industriområde i Kenner, vest for New Orleans. De holdt til sammen med Bergen Diesel.             
 
 
 
== Personer ==
 
* Martinus Haldorsen, født 1858. Startet vognhjulsfabrikken som senere ble motorfabrikk
 
* Haldor Andreas Haldorsen, født 1883, sønn av Martinus, konstruerte den første Wichmannmotoren.
 
 
 
== Modeller ==
 
{| class="wikitable sortable"
 
|+Wichmann
 
!Modell
 
Type
 
!Ytelse
 
HK
 
!Turtall
 
O/Min
 
!Antall
 
Sylindre
 
!Boring x Slag
 
mm
 
!Slagvolum
 
liter
 
!Vekt
 
Kg
 
!Byggeår
 
(fra - til)
 
!Antall
 
bygget
 
!Type
 
!Notater
 
|-
 
|A
 
|50
 
|350
 
|1
 
|280 x 320
 
|19,7
 
|3000
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|2A
 
|100
 
|350
 
|2
 
|280 x 320
 
|39,4
 
|5000
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|3A
 
|150
 
|350
 
|3
 
|280 x 320
 
|59,1
 
|7300
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|4A
 
|200
 
|350
 
|4
 
|280 x 320
 
|78,8
 
|9000
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|6A
 
|300
 
|350
 
|6
 
|280 x 320
 
|118,2
 
|
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|2Z
 
|
 
|
 
|2
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|M
 
|32
 
|375
 
|1
 
|260 x 318
 
|16,8
 
|2000
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|F
 
|55
 
|340
 
|1
 
|340 x 381
 
|34,6
 
|3500
 
|1918 - 1960
 
|351
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|J
 
|30
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|1913 - 1941
 
|224
 
|
 
|
 
|-
 
|K
 
|75
 
|300
 
|1
 
|380 x 400
 
|45,3
 
|5300
 
|1935 - 1962
 
|299
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|L
 
|60
 
|
 
|1
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|4L
 
|390
 
|
 
|4
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|2ZD
 
|30
 
|550
 
|2
 
|140 x 200
 
|3,06
 
|1000
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|4ZD
 
|60
 
|550
 
|4
 
|140 x 200
 
|6,12
 
|1600
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|4Z
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|4X
 
|600
 
|350
 
|4
 
|380 x 450
 
|204
 
|24000
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|2D
 
|50
 
|
 
|2
 
|
 
|
 
|1700
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|4D
 
|100
 
|
 
|4
 
|
 
|
 
|2850
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|AB
 
|60
 
|350
 
|1
 
|320 x 320
 
|25,8
 
|3000
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|2 AB
 
|120
 
|350
 
|2
 
|320 x 320
 
|51,6
 
|5000
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|3 AB
 
|180
 
|350
 
|3
 
|320 x 320
 
|
 
|7300
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|4 AB
 
|240
 
|350
 
|4
 
|320 x 320
 
|
 
|9000
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|
 
|-
 
|4AD
 
|260
 
|375
 
|4
 
|280 x 320
 
|78,8
 
|
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|6AD
 
|400
 
|375
 
|6
 
|280 x 320
 
|118
 
|11200
 
|
 
|
 
|Diesel
 
|
 
|-
 
|4 AC
 
|400
 
|330
 
|4
 
|280 x 420
 
|
 
|12500
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6 AC
 
|600
 
|330
 
|6
 
|280 x 420
 
|
 
|17000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6 ACAT
 
|900
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|7 ACAT
 
|1155
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|8 ACAT
 
|1320
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|ACA
 
|300 - 1250
 
|375
 
|3 - 9
 
|280 x 320
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|4 AX
 
|1100
 
|375
 
|
 
|300 * 450
 
|
 
|16000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|5 AX
 
|1375
 
|375
 
|
 
|300 * 450
 
|
 
|21000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6 AX
 
|1650
 
|375
 
|
 
|300 * 450
 
|
 
|25000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|7 AX
 
|1925
 
|375
 
|
 
|300 * 450
 
|
 
|27500
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|9 AX
 
|2500
 
|375
 
|
 
|300 * 450
 
|
 
|35000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|3 DCT
 
|240
 
|500
 
|3
 
|
 
|
 
|5500
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|4 DCT
 
|320
 
|500
 
|4
 
|
 
|
 
|6300
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|5 DCT
 
|400
 
|500
 
|5
 
|
 
|
 
|7200
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6 DCT
 
|248
 
|500
 
|6
 
|
 
|
 
|7900
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|DC
 
|90 - 400
 
|500
 
|2 - 6
 
|200 x 300
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|2/4
 
|3,5
 
|700
 
|1
 
|98 x 100
 
|0,75
 
|100
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|4/7
 
|6,4
 
|575
 
|1
 
|125 x 140
 
|1,72
 
|325
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|5/10
 
|9,5
 
|550
 
|1
 
|147 x 172
 
|2,92
 
|550
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6/12
 
|11,2
 
|525
 
|1
 
|160 x 172
 
|3,42
 
|600
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|7/14
 
|12,3
 
|475
 
|1
 
|160 x 220
 
|4,47
 
|750
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|8/16
 
|16,6
 
|450
 
|1
 
|186 x 222
 
|6,03
 
|1000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|10/20
 
|21,5
 
|450
 
|1
 
|210 x 232
 
|8,03
 
|1100
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|12/24
 
|23,3
 
|425
 
|1
 
|215 x 260
 
|9,44
 
|1500
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|16/32
 
|33
 
|380
 
|1
 
|250 x 292
 
|14,7
 
|1800
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|20/40
 
|38,8
 
|350
 
|1
 
|267 x 318
 
|17,8
 
|2000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|25/45
 
|46,7
 
|330
 
|1
 
|290 x 344
 
|22,8
 
|2800
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|30/55
 
|55,2
 
|320
 
|1
 
|310 x 381
 
|28,8
 
|3000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|40/65
 
|66,5
 
|300
 
|1
 
|340 x 381
 
|34,6
 
|3100
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|60/120
 
|97
 
|275
 
|1
 
|400 x 450
 
|56,54
 
|6500
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6/10
 
|7
 
|700
 
|2
 
|98 x 100
 
|1,5
 
|180
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|15/25
 
|22,4
 
|525
 
|2
 
|160 x 200
 
|8,04
 
|1000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|35/45
 
|46,6
 
|425
 
|2
 
|215 x 260
 
|18,88
 
|2700
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|50/80
 
|77,6
 
|350
 
|2
 
|267 x 318
 
|35,6
 
|3600
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|70/90
 
|86
 
|330
 
|2
 
|280 x 330
 
|40,6
 
|4000
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|80/110
 
|110,4
 
|320
 
|2
 
|310 x 381
 
|57,6
 
|6250
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|90/120
 
|133
 
|300
 
|2
 
|340 x 381
 
|69,2
 
|6320
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|150/220
 
|194
 
|260
 
|2
 
|400 x 450
 
|113,08
 
|12400
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|160/200
 
|
 
|185
 
|2
 
|450 x 550
 
|175
 
|18000
 
|
 
|
 
|Semidiesel
 
|[https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABFisterfjord%C2%BB_(1921)]
 
|-
 
|200/270
 
|262
 
|185
 
|2
 
|450 x 550
 
|175
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|200/280
 
|266
 
|300
 
|4
 
|340 x 381
 
|138,4
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|300/440
 
|388
 
|260
 
|4
 
|400 x 450
 
|226,16
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
| colspan="11" |Wichmann WX28 serien
 
|-
 
|4L 28
 
|
 
|600
 
|4
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|5L 28
 
|
 
|600
 
|5
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|6L 28
 
|
 
|600
 
|6 R
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|8V 28
 
|
 
|600
 
|8 V
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|10V 28
 
|
 
|600
 
|10 V
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|12V 28
 
|
 
|600
 
|12 V
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|12V 28B
 
|
 
|600
 
|12 V
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|-
 
|16V
 
|
 
|600
 
|16 V
 
|280 x 360
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|
 
|}
 
 
 
== Produksjonsvolum ==
 
[[Fil:Wichmann prototyp.jpg|miniatyr|Wichmann prototypmotor]]
 
[[Fil:1914 Wichman.jpg|miniatyr|Reklame fra 1914]]
 
[[Fil:Wichmann 8 hk 1913.jpg|miniatyr|Wichmann 8 HK, 1913-modell]]
 
Herunder er en liste over antall motorer produsert av Wichmann mellom 1903 og 1939. Tall i parentes er antall 2-sylindrede motorer.
 
[[Fil:1956 Wichmann.jpg|miniatyr|1956 Wichmann Motorfabrikk A/L]]
 
[[Fil:1930 Wichmann M.png|thumb|Wichmann Type M  20 Hk]]
 
 
 
{| class="wikitable"
 
!Årstall
 
!Antall
 
!HK sammenlagt
 
!Notater
 
|-
 
|1903
 
|1
 
|
 
|Prototyp glødehodemotor, 2hk<ref>https://www.bomlo.kommune.no/om-oss/om-oya-bomlo/attraksjonar-pa-bomlo/wichmann-smia.218749.aspx</ref>
 
|-
 
|1904
 
|2
 
|
 
|
 
|-
 
|1905
 
|5
 
|
 
|
 
|-
 
|1906
 
|12
 
|100
 
|
 
|-
 
|1907
 
|23
 
|150
 
|
 
|-
 
|1908
 
|25
 
|
 
|
 
|-
 
|1909
 
|29
 
|
 
|
 
|-
 
|1910
 
|32 (1)
 
|
 
|Første 2-sylindret motor. Også første 20hk-modell bygd
 
|-
 
|1911
 
|41 (3)
 
|
 
|
 
|-
 
|1912
 
|55 (1)
 
|
 
|
 
|-
 
|1913
 
|77 (1)
 
|
 
|Første 30hk-modell bygd
 
|-
 
|1914
 
|67
 
|
 
|
 
|-
 
|1915
 
|74 (1)
 
|
 
|
 
|-
 
|1916
 
|75
 
|
 
|
 
|-
 
|1917
 
|45 (2)
 
|
 
|
 
|-
 
|1918
 
|48 (2)
 
|
 
|Første 40hk-modell bygd
 
|-
 
|1919
 
|53 (4)
 
|
 
|Første 2-sylindret motor med hydraulisk reversering
 
|-
 
|1920
 
|54 (3)
 
|
 
|
 
|-
 
|1921
 
|61
 
|
 
|
 
|-
 
|1922
 
|106
 
|
 
|
 
|-
 
|1923
 
|11
 
|
 
|
 
|-
 
|1924
 
|78
 
|
 
|
 
|-
 
|1925
 
|144
 
|
 
|
 
|-
 
|1926
 
|116
 
|
 
|
 
|-
 
|1927
 
|109
 
|
 
|
 
|-
 
|1928
 
|125
 
|
 
|
 
|-
 
|1929
 
|149
 
|
 
|
 
|-
 
|1930
 
|128
 
|
 
|Første 60hk-modell
 
|-
 
|1931
 
|130
 
|
 
|
 
|-
 
|1932
 
|125
 
|
 
|
 
|-
 
|1933
 
|144
 
|
 
|
 
|-
 
|1934
 
|145
 
|
 
|
 
|-
 
|1935
 
|173
 
|
 
|
 
|-
 
|1936
 
|159
 
|
 
|
 
|-
 
|1937
 
|160
 
|
 
|
 
|-
 
|1938
 
|164
 
|
 
|
 
|-
 
|1939
 
|205
 
|
 
|
 
|}
 
[[Norske_motorprodusenter|Tilbake til oversikt over Norske motorfabrikanter]]
 
 
 
== Kilder ==
 
[[Kategori:Norske motorprodusenter]]
 
<references />
 
* Stord Maritime Museum
 
 
 
== Båter og skip med motorer fra Wichmann ==
 
{| class="wikitable"
 
!Navn
 
!IMO / Kallesignal
 
!Byggeverft
 
!Bygg no
 
!Byggeår
 
!Motorer
 
|-
 
|Fjelltun
 
|LEDW
 
|Akers Mek
 
|370
 
|1913
 
|300 Hk (1961)
 
|-
 
|Gåsholm
 
|
 
|Aalesunds mek Verksted
 
|
 
|1903
 
|240 Hk i 1982
 
|-
 
|Hamen (1949)
 
|
 
|
 
|
 
|1962
 
|9ACAT
 
|-
 
|Lyren
 
|LEKB
 
|Akers Mek
 
|213
 
|1902
 
|100 HK (1939)
 
|-
 
|Mostring
 
|LMVH
 
|Coaster Construction Co Ltd, Montrose
 
|
 
|1920
 
|160 HK (1958)
 
|-
 
|Ocean Diamond
 
|7325629
 
|Kristiansum Mek Verksted
 
|220
 
|1974
 
|WX 28V10 (4 stk)
 
|-
 
|Ramsholm
 
|LALW
 
|F A Mulder, Foxhol
 
|
 
|1915
 
|? (1956)
 
|-
 
|Sigfjell
 
|LFCT
 
|Rosenberg Mek Verksted, Stavanger
 
|38
 
|1914
 
|50 HK (1958)
 
|-
 
|Seimsdal
 
|LLFL
 
|Nylands Verksted
 
|85
 
|1892
 
|M2 120 HK (1953/69)
 
|-
 
|Tanga
 
|LMRQ
 
|
 
|
 
|
 
|90 HK
 
|}
 

Revisjonen fra 4. okt. 2018 kl. 17:20