OM 636: Forskjell mellom revisjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 89: | Linje 89: | ||
|- | |- | ||
|'''Variant'''|| I | |'''Variant'''|| I | ||
|VI (636. | (636.915) | ||
|VI (636.916)|| VII || VI E | |||
(936.917) | |||
|- | |- | ||
|'''Vekt tørr'''|| 176 Kg | |'''Vekt tørr'''|| 176 Kg | ||
||| 179 Kg || 175 Kg | ||| 179 Kg || 175 Kg | ||
|- | |- | ||
| '''Byggeår'''|| 1949 - | | '''Byggeår'''|| 05/1949 - | ||
||| | ||| | ||
| - 1990 | | - 1990 | ||
|- | |- | ||
|'''Ytelse'''|| 36 Hk @ 3500 o/min | |'''Ytelse'''|| 36 Hk @ 3500 o/min | ||
| | |40 HK | ||
| 43 Hk@ 3500 o/min || 42 Hk @ 3300 o/min | |||
|- | |- | ||
|'''Dreiemoment''' || 96 Nm @ 2000 o/min | |'''Dreiemoment''' || 96 Nm @ 2000 o/min | ||
Linje 109: | Linje 112: | ||
|- | |- | ||
|'''Slagvolum'''|| 1697 cm³ | |'''Slagvolum'''|| 1697 cm³ | ||
| colspan="3" |1767 cm³ | |||
|- | |- | ||
|'''Borring''' || 73,5 mm | |'''Borring''' || 73,5 mm | ||
| colspan="3" |75 mm | |||
|- | |- | ||
|'''Slag'''|| colspan="4" style="text-align:center" | 100 mm | |'''Slag'''|| colspan="4" style="text-align:center" | 100 mm | ||
Linje 140: | Linje 143: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|'''Klaring innsug'''|| 0,20 mm - kald | |'''Klaring innsug'''|| colspan="4" | 0,20 mm - kald | ||
|- | |- | ||
|'''Klaring eksos'''|| 0,15 mm - kald | |'''Klaring eksos'''|| colspan="4" | 0,15 mm - kald | ||
|- | |- | ||
|'''Tenningsrekkefølge'''|| colspan="4" | 1 - 3 - 4 - 2 | |'''Tenningsrekkefølge'''|| colspan="4" | 1 - 3 - 4 - 2 |
Revisjonen fra 17. apr. 2019 kl. 07:38
Tilbake til oversikt over Mercedesmotorer
OM 636, prosjektet med designet av motoren ble ledet av en av Daimler-Benz legendariske ingeniører Ludwig Kraus.
OM 636
Fra instruksjonsboken til motoren:
Konstruksjon: MERCEDES-BENZ OM 636 er en ferskvannskjølt, firesylindret, firetaktsmotor med stående sylindre og DB-forkammerforbrenning.
Motorblokk: Motorblokken som er av støpejern har istøpte sylindre. På høyre side er innsprøytningpumpe med regulator og smøreoljefilter montert. På venstre side har man starteren, dynamoen, peilepinne og utluftningsrøret for veivhuset. De skråfortannede drivhjul for kamaksel og innsprøytningspumpe er montert på motorfronten og beskyttet av et deksel. Støtstang-kammeret som er plassert på høyre side, er også lukket med et deksel. Bunnpannen av lettmetall.
Topplokk: Topplokket som er fremstillet i ett stykke av legert støpejern er festet til motorblokken med sekskantskruer. En topp-pakning sørger for tetning mellom forbrenningsrom og kjølevann og mellom kjølevann og motor utside. Innsugnings- og ekshaustventilene løper i støpejernsføringer. Topplokket har et toppdeksel av lettmatall med påfyllingsstuss.
Veivaksel: Den smidde veivakselen som har herdete lagerflater, er opphengt i 3 glidelagre. Det midterste lageret er et passlager. Motvekter på veivskinkene utligner massekreftene som oppstår ved rotasjon og sørger for en avlastning av rammelagrene og en roligere motorgang. I motsatt ende av svinghjulet er det montert et tannhjul for drift av registeret, samt remskive.
Veivstang: Veivstangen som er smidd, er i den ene enden utformet som et to-delt glidelager. Veivlagerdekslet er festet til veivstangen med to passbolter og muttere. I den andre enden er ipresset en bronseforing for opplagring av stempelpinnen.
Stempel: Lettmetallstemplene har tre kompresjonsringer og to oljeskraperinger. Stempelpinnene er flytende lagret, og er sikret med to Seeger-ringer. Stempeltoppen har en fordypning.
Kamaksel: Kamakselen er lagret i motorblokken med tre lettmetallslagre. Den senkesmidde akselen har herdete lagerflater og kammer og er sikret mot aksiell forskyvning ved et trøstelager ved drivtannhjulet. Kamakselen drives av veivakselen via skråfortannede registerdrev. Det andre påskrudde tannhjul sørger for drift av innsprøytningspumpen og innsprøytningsforstilleren.
Ventiler: For hver sylinder er det en hengende innsugnings- og ekshaustventil. Ventilbevegelsen overføres fra den underliggende kamaksel via ventilstøssel, støtstenger og vippearmer.
Innsprøytningssystemet: På innsprøytningspumpen er det montert en matepumpe med handpumpe. Denne fører brennstoffet fra tanken gjennom et filter til innsprøytningspumpen. Fra innsprøytningspumpen føres brennstoffet gjennom like lange trykkledninger til de forskjellige innsprøytningsdyser (tappdyser), hvorfra det i fint forstøvet form sprøytes inn i forkammeret. En del av brennstoffet forbrenner i forkammeret. De utstrømmende varme gassene bevirker en trykkstigning og derved en mer fullkommen og ensartet forbrenning av diesel-luftblandingen i forbrenningsrommet. Overskuddsbrennstoffet fra dysene føres tilbake til tanken gjennom en samleledning.
En sentrifugal eller pneumatisk omdreiningsregulator som er påflenset innsprøytningspumpen avpasser brennstoffmengden til enhver tid. Den automatiske innsprøytningsforstiller som leveres på en del modeller, bevirker en forstilling av innsprøytningstidspunktet ved stigende omdreiningstall.
Smøreoljekretsløpet: Smøreoljen i bunnpannen føres gjennom en sil av en tannhjulspumpe som er montert i underkant av motorblokken, og som drives via et snekkehjul fra kamakselen. Pumpen fører oljen gjennom et spalt- eller silfilter til hovedledningen. Fra denne føres oljen gjennom mindre forgreningsrør til veivaksel- og kamaksellagrene. Gjennom boringer i veivakselen føres oljen frem til veivlagrene. Fra det første kamaksellageret stiger oljen sa gjennom en trykkledning pa utsiden av motoren inn i topplokket og videre til vippearmsbukkene. Gjennom de hule vippearmsakslene blir vippearmene, støtstengene og ventilene smurt. lnnsprøytningspumpen med sentrifugalregulator og kjølevannspumpen smøres separat. I spesielle tilfelle blir innsprøytningspumpen tilsluttet smøreoljekretsløpet. En overløpsventil i oljefilteret og en overtrykksventil i hovedledningen sikrer oljekretsløpet mot overbelastning. Sylinderflatene, stempelpinner, tannhjul og kammene smøres ved plaskesmøring. Ved hjelp av et manometer kan man til enhver tid kontrollere smøreoljetrykket.
Kjølevannskretsløpet: Kjølevannspumpen som drives over kilerem fra veivakselen suger avkjølt vann fra radiator eller varmeveksler og trykker det inn på motorblokken. Vannet føres her nedenfra og oppover, trenger gjennom kjølevannskanalene i topplokket og videre gjennom et rørbend til termostaten. Sa lenge motoren enna ikke har oppnadd korrekt driftstemperatur, er termostaten lukket og vannet føres gjennom en kortslutningsforbindelse direkte tilbake til kjølevannspumpen. Først når driftstemperaturen er nådd, har termostaten åpnet helt og vannet føres gjennom avkjølingsinnretningen.
Varianter
Variant | Borring x slag [mm] |
Slagvolum [cm3] |
Kompresjon | Effekt [kW / PS] ved turtall [1/min] |
Dreiemoment [Nm] ved turtall [o/min] |
maks turtall [o/min] |
---|---|---|---|---|---|---|
OM 636 I | 73.5 x 100 | 1697 | 19.0 : 1 | 28 / 38 ved 3200 | 96 ved 2000 | |
OM 636 VI | 75 x 100 | 1767 | 29 / 40 ved 3200 | 101 ved 2000 | ||
OM 636 VII | 32 / 43 bei 3500 | 98 ved 1500 | 3600 |